Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
onlyinclude, f1
Ingen redigeringsforklaring |
(onlyinclude, f1) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Norsk Kvinnesaksforening]]''' (NKF) ble grunnlagt i [[Oslo|Kristiania]] den 28. juni 1884 som første norske interesseorganisasjon for kvinner. Det er en landsomfattende organisasjon med lokale avdelinger i [[Oslo]], [[Drammen]] og [[Bergen]]. Formålet er å kjempe mot alt som bidrar til å skape eller opprettholde kvinnediskriminerende holdninger, lover og bestemmelser, og å arbeide for kvinnefrigjøring og likestilling mellom kjønnene. Organisasjonen er tverrpolitisk, og har både kvinnelige og mannlige medlemmer. | <onlyinclude>{{Thumb|Logo_for_Norsk_Kvinnesaksforening.png|Logoen til Norsk Kvinnesaksforening fra 2021. }}</onlyinclude> | ||
{{Thumb|Logo_for_Norsk_Kvinnesaksforening,_1912.png| Logoen til Norsk Kvinnesaksforening fra 1912. }} | |||
<onlyinclude>'''[[Norsk Kvinnesaksforening]]''' (NKF) ble grunnlagt i [[Oslo|Kristiania]] den 28. juni 1884 som første norske interesseorganisasjon for kvinner. Det er en landsomfattende organisasjon med lokale avdelinger i [[Oslo]], [[Drammen]] og [[Bergen]]. Formålet er å kjempe mot alt som bidrar til å skape eller opprettholde kvinnediskriminerende holdninger, lover og bestemmelser, og å arbeide for kvinnefrigjøring og likestilling mellom kjønnene. Organisasjonen er tverrpolitisk, og har både kvinnelige og mannlige medlemmer.</onlyinclude> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Hovedinitiativtakerne ved opprettelsen av foreninga var [[Gina Krog]] og [[Hagbard Emanuel Berner]]. Blant de 171 personene som deltok da foreninga ble stifta, var det 87 menn og 84 kvinner. På stiftelsesmøtet fikk Krog flest stemmer av de som ble valgt inn i styret, men Berner tok allikevel ledervervet. I hans forslag til formålsparagraf var ikke stemmerett for kvinner nevnt, noe som var en stor skuffelse for Krog. Hovedpunktene i Berners program for foreninga var å få en bedre ordning for pikeskolene, å skaffe kvinner bedre utbytte av sitt arbeid og å verne om ekteskapets verdighet. Da Gina Krog den 27. september 1885 holdt et foredrag i foreninga med tittelen «Stemmeret for Kvinder» fikk hun stor støtte, og Berner trakk seg som leder. Noen dager senere fikk et forslag fra Krog overveldende flertall, men hun valgte allikevel å trekke seg ut og stifte [[Kvinnestemmerettsforeningen]] i desember 1885. Først i 1905 kom NKF inn i stemmerettskampen. Det året oppfordra leder [[Randi Blehr]] medlemmene til å delta i stemmerettstoget den 17. mai. | <onlyinclude>Hovedinitiativtakerne ved opprettelsen av foreninga var [[Gina Krog]] og [[Hagbard Emanuel Berner]]. Blant de 171 personene som deltok da foreninga ble stifta, var det 87 menn og 84 kvinner. På stiftelsesmøtet fikk Krog flest stemmer av de som ble valgt inn i styret, men Berner tok allikevel ledervervet. I hans forslag til formålsparagraf var ikke stemmerett for kvinner nevnt, noe som var en stor skuffelse for Krog. Hovedpunktene i Berners program for foreninga var å få en bedre ordning for pikeskolene, å skaffe kvinner bedre utbytte av sitt arbeid og å verne om ekteskapets verdighet. Da Gina Krog den 27. september 1885 holdt et foredrag i foreninga med tittelen «Stemmeret for Kvinder» fikk hun stor støtte, og Berner trakk seg som leder. Noen dager senere fikk et forslag fra Krog overveldende flertall, men hun valgte allikevel å trekke seg ut og stifte [[Kvinnestemmerettsforeningen]] i desember 1885. Først i 1905 kom NKF inn i stemmerettskampen. Det året oppfordra leder [[Randi Blehr]] medlemmene til å delta i stemmerettstoget den 17. mai. | ||
</onlyinclude> | |||
Det ble i 1885 oppretta avdelinger i [[Bergen]] og [[Trondheim]], i tillegg til hovedforeninga i Kristiania. Allerede i 1888 brøt Bergens- og Trondheims-avdelingene ut og ble selvstendige foreninger etter misnøye med Kristiania-dominansen. Etter hvert kom det flere foreninger, men først i 1947 ble NKF organisert som et landsforbund med lokale foreninger i en formell struktur. | Det ble i 1885 oppretta avdelinger i [[Bergen]] og [[Trondheim]], i tillegg til hovedforeninga i Kristiania. Allerede i 1888 brøt Bergens- og Trondheims-avdelingene ut og ble selvstendige foreninger etter misnøye med Kristiania-dominansen. Etter hvert kom det flere foreninger, men først i 1947 ble NKF organisert som et landsforbund med lokale foreninger i en formell struktur. | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
Utover i 1980- og 1900-åra ble kamp mot pornografi og prostisjon sentrale for kvinnebevegelsen, og også NKF engasjerte seg i dette. Tidligere hadde deres linje vært at seksualitet var en privatsak, og de hadde stort sett ikke tatt for seg spørsmålet om pornografi; prostitusjon hadde de som nevnt tidligere arbeida mot. I 1983 gikk NKF inn i [[Fellesaksjonen mot pornografi]]. Et annet viktig tema var arbeidet mot vold mot kvinner, blant annet gjennom støtte til krisesentrene. NKF har også tatt et klart standpunkt mot kjøp av sex, og støtter loven mot sexkjøp. | Utover i 1980- og 1900-åra ble kamp mot pornografi og prostisjon sentrale for kvinnebevegelsen, og også NKF engasjerte seg i dette. Tidligere hadde deres linje vært at seksualitet var en privatsak, og de hadde stort sett ikke tatt for seg spørsmålet om pornografi; prostitusjon hadde de som nevnt tidligere arbeida mot. I 1983 gikk NKF inn i [[Fellesaksjonen mot pornografi]]. Et annet viktig tema var arbeidet mot vold mot kvinner, blant annet gjennom støtte til krisesentrene. NKF har også tatt et klart standpunkt mot kjøp av sex, og støtter loven mot sexkjøp. | ||
Oppgangen varte til slutten av 1980-tallet, da antallet medlemmer igjen gikk ned. En omfattende profesjonalisering og institusjonalisering av likestillingspolitikken hadde ført til at kvinnebevegelsen ikke var like sentral som før. Dette var tiåret da kvinner for alvor begynte å gjøre seg gjeldende på Stortinget, i kommunestyrene og i regjeringen, hvor Gro Harlem Brundtland oppnevnte sin «kvinneregjering» i 1986. | Oppgangen varte til slutten av 1980-tallet, da antallet medlemmer igjen gikk ned. En omfattende profesjonalisering og institusjonalisering av likestillingspolitikken hadde ført til at kvinnebevegelsen ikke var like sentral som før. Dette var tiåret da kvinner for alvor begynte å gjøre seg gjeldende på Stortinget, i kommunestyrene og i regjeringen, hvor Gro Harlem Brundtland oppnevnte sin «kvinneregjering» i 1986. | ||
| Linje 46: | Linje 47: | ||
==Ledere== | ==Ledere== | ||
* [[Hagbard Emanuel Berner]], 1884–1885. | *[[Hagbard Emanuel Berner]], 1884–1885. | ||
* [[Anna Stang]], 1885–1886. | *[[Anna Stang]], 1885–1886. | ||
* [[Ragna Nielsen]], 1886–1888. | *[[Ragna Nielsen]], 1886–1888. | ||
* [[Anna Bugge-Wicksell]], 1888–1889. | *[[Anna Bugge-Wicksell]], 1888–1889. | ||
* [[Ragna Nielsen]], 1889–1895. | *[[Ragna Nielsen]], 1889–1895. | ||
* [[Randi Blehr]], 1895–1899. | * [[Randi Blehr]], 1895–1899. | ||
* [[Fredrikke Marie Qvam]], 1899–1903. | * [[Fredrikke Marie Qvam]], 1899–1903. | ||
* [[Randi Blehr]], 1903–1922. | *[[Randi Blehr]], 1903–1922. | ||
* [[Aadel Lampe]], 1922–1926. | *[[Aadel Lampe]], 1922–1926. | ||
* [[Fredrikke Mørck]], 1926–1930. | *[[Fredrikke Mørck]], 1926–1930. | ||
* [[Anna Hvoslef]], 1930–1935. | *[[Anna Hvoslef]], 1930–1935. | ||
* [[Kitty Bugge]], 1935–1936. | *[[Kitty Bugge]], 1935–1936. | ||
* [[Margarete Bonnevie]], 1936–1946. | *[[Margarete Bonnevie]], 1936–1946. | ||
* [[Dakky Kiær]], 1946–1952. | *[[Dakky Kiær]], 1946–1952. | ||
* [[Ingrid Gjøstein Resi]], 1952–1955. | *[[Ingrid Gjøstein Resi]], 1952–1955. | ||
* [[Marit Aarum]] 1955–1956. | *[[Marit Aarum]] 1955–1956. | ||
* [[Eva Kolstad]], 1956–1968. | *[[Eva Kolstad]], 1956–1968. | ||
* [[Clara Ottesen]], 1968–1972. | *[[Clara Ottesen]], 1968–1972. | ||
* [[Kari Skjønsberg]], 1972–1978. | *[[Kari Skjønsberg]], 1972–1978. | ||
* [[Karin M. Bruzelius]], 1978–1984. | *[[Karin M. Bruzelius]], 1978–1984. | ||
* [[Sigrun Hoel]], 1984–1988. | *[[Sigrun Hoel]], 1984–1988. | ||
* [[Irene Bauer]], 1988–1990. | *[[Irene Bauer]], 1988–1990. | ||
* [[Siri Hangeland]], 1990–1992. | *[[Siri Hangeland]], 1990–1992. | ||
* [[Bjørg Krane Bostad]], 1992–1994. | *[[Bjørg Krane Bostad]], 1992–1994. | ||
* [[Siri Hangeland]], 1994–2004. | *[[Siri Hangeland]], 1994–2004. | ||
* [[Berti Kvæven]], 2004–2006. | *[[Berti Kvæven]], 2004–2006. | ||
* [[Torild Skard]], 2006–2013. | *[[Torild Skard]], 2006–2013. | ||
* [[Margunn Bjørnholt]], 2013–2016. | *[[Margunn Bjørnholt]], 2013–2016. | ||
* [[Marit Nybakk]], 2016–2018. | *[[Marit Nybakk]], 2016–2018. | ||
* [[Karin M. Bruzelius]], 2018- | * [[Karin M. Bruzelius]], 2018- | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* [http://kvinnesak.no/ Norsk Kvinnesaksforenings hjemmesider]. | *[http://kvinnesak.no/ Norsk Kvinnesaksforenings hjemmesider]. | ||
* [https://snl.no/Norsk_kvinnesaksforening Norsk kvinnesaksforening] i ''Store norske leksikon''. | *[https://snl.no/Norsk_kvinnesaksforening Norsk kvinnesaksforening] i ''Store norske leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Norsk Kvinnesaksforening|nb}}. | *{{WP-lenke|Norsk Kvinnesaksforening|nb}}. | ||
[[Kategori:Kvinneforeninger]] | [[Kategori:Kvinneforeninger]] | ||
[[ | [[Kategori:Kvinnesak]] | ||
[[ | [[Kategori:Etableringer i 1884]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{f1}} | |||