Ole Christian Haug: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til artikkel om mora Johanne Pedersdatter f. Narum) |
(→Kilder og litteratur: korr.) |
||
Linje 35: | Linje 35: | ||
* {{hbr1-1|pf01038068004884|Ole Christian Haug}} | * {{hbr1-1|pf01038068004884|Ole Christian Haug}} | ||
*{{folketelling |pf01038068004884|Ole Kristian Evensen|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | *{{folketelling |pf01038068004884|Ole Kristian Evensen|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | ||
*{{folketelling |pf01052098004070|Ole Kristian Evensen|1875|Østre Toten prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling |pf01052766003941|Ole Kristian Evensen|1891|Østre Toten herred}}. | *{{folketelling |pf01052766003941|Ole Kristian Evensen|1891|Østre Toten herred}}. | ||
*{{folketelling |pf01037091000908|Ole Kristian Evensen|1900|Østre Toten herred}}. | *{{folketelling |pf01037091000908|Ole Kristian Evensen|1900|Østre Toten herred}}. | ||
*{{folketelling |pf01036441009323|Ole Kristian Evensen|1910|Østre Toten herred}}. | *{{folketelling |pf01036441009323|Ole Kristian Evensen|1910|Østre Toten herred}}. |
Sideversjonen fra 21. mai 2021 kl. 12:21
Mal:Thumb høyre Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-93). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.
Familie
Haug var gift med Marte Marie Blixseth (1850-1926), datter av Christian og Agnethe Blixseth. Marte Marie og Ole Christian Haug fikk fire barn:
- Even (1877-1958), overtok Haug.
- Anna (1879-1948), gift med Ludvig Olsen-Breilid.
- Kristian (1883-1972), gardbruker på Stor-Nøkleberg.
- Janna (1885-1972), bodde på Haug hele livet.
Slektshistorikeren
Da Haug i 1934 fylte 80 år, fikk han gratulasjoner i ei av Gjøvik-avisene:
Skjønt O. C. Haug har røktet alle sine hverv med en aldri sviktende pliktfølelse, så er det vel arbeidet i bygdebokkomiteen det arbeidet som har ligget hans hjerte nærmest.[...] Man kan vel gå ut fra at han er en av de totninger som sitter inne med den største personalhistoriske kunnskap fra sin bygd. | ||
Han var mangeårig medlem av komiteen for Totens bygdebok. Som slektshistorisk interessert laga Haug mange ættetavler for folk i nabolaget, til dels basert på kildemateriale han fant på Statsarkivet i Hamar.
Bildegalleri
Kilder og litteratur
- Ole Christian Haug i Historisk befolkningsregister
- Ole Kristian Evensen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Evensen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Evensen i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Evensen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Evensen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-1937