Opera Comique
Opera Comique var en operascene som holdt til i Stortingsgata16 i årene 1918 til 1921, finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren Benno Singer (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev Christiania Tivoli, og det er naturlig å regne denne som en del av det samlede tilbudet Singer hadde, også da det lå rett ved siden av Tivoli, adskilt bare av Filosofgangen.
Stab
Kunstnerisk leder og iscenesetter av mange av produksjonener var den ungarske tenoren Alexander Várnay, og den tidligere fiolinisten Leif Fritjof Halvorsen var dirigent, men delte på oppgavene med Piero Coppola den første sesongen.
Jens Wang (1859–1926) stod for dekorasjonene. Orkesteret bestod av 36 mann, et kor på 40 og ballett på 20 medlemmer.
Blant sangerne var Kirsten Flagstad (1895–1962), Katinka Storm Foxall (1887–1954), Erica Darbo, Erling Krogh, Sigurd Hoff, Carsten Ørner, Conrad Arnesen og Simon Edwardsen. Blant gjestesangere var Erik Ole Bye og Karl Aagaard Østvig, foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop.
Oppsetninger
Opera Comique åpnet 29. november 1918 med norgespremieren på Samson og Dalila av Camille Saint-Saens. På de i underkant av tre sesongene operaen eksisterte ble det oppført hele 38 operaer og operetter, og hadde 26 Norgespremierer.
Operaen tok imot også internasjonale gjestespill, blant annet den tyske produksjonen Die Walküre basert på Richard Wagners Nibelungenringen i et gjestespill fra Hamburg. Dette var første gang det norske publikum kunne oppleve en versjon av denne operaen.
Opera Comique A/S stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919.
Bilder
Fra Trubaduren?
Fra Trubaduren?
Kilder
- Opera Comique AS på sceneweb
- Opera Comique på Store norske leksikon