Pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen er et kirkesamfunn sammensatt av frie menigheter rundt om i landet. Den har sine røtter i vekkelsesbevegelsen Holiness Movement som oppsto i USA omkring 1901. Den var inspirert av metodismens helliggjørelses- og omvendelseslære, men la til læren om Åndens dåp. Navnet pinsebevegelsen, eller den pentekostale bevegelsen, skyldes at man ønska å gjenskape kristendommen slik den beskrives ved den første pinsen i Det nye testamente. De nytestamentlige nådegavene framheves sterkt, ikke minst tungetale og helbredelse ved bønn. Pinsemenighetene praktiserer voksendåp, og avviser barnedåpens gyldighet.

Pinsedåp i Morgedal 1932.

Første gang pinsebevegelsen kom til Norge var i 1906, og i 1907 ble den første menigheten grunnlagt av britiskfødte Thomas Ball Barratt (1862-1940).

Pr. 2014 var det omkring 280 menigheter med i overkant av 41 000 medlemmer. Fram til 1960-åra var den norske pinsebevegelsen nokså enhetlig, men da Aage Samuelsen grunnla Maran Ata-menigheter kom det en splittelse. I det neste tiåret ble Aril Edvardsens Troens Bevis, som holdt til i Sarons dal i Kvinesdal, en selvstendig gren innen pinsebevegelsen. Det var i 1990-åra en del avskalling til den karismatiske trosbevegelsen.

Kilder

 
Thomas Ball Barratt grunnla den første norske pinsemenigheten i 1907. Gravminnet hans på Vår Frelsers gravlund i Oslo er reist av Pinsebevegelsen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).