Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
kat
(Denne artikkelen er skrevet av Kirsten Tangen, arkivar ved Telemark Museum. Artikkelen er tidligere publisert på Telemarksarkivets [http://telemarksarkivet.no/2016/01/25/porsgrund-porselaensfabriks-arkiv/ hjemmeside].) |
(kat) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Porsgrunds | <onlyinclude>{{thumb|Porsgrunds Porselænsfabrik2.jpg|Porsgrunds Porselænsfabrik, sett fra [[Porsgrunnsbrua]], arkitekt [[Waldemar Hansteen]] (1857–1921). Fabrikkbygningen ferdigstilt i 1886.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2022}} | ||
'''[[Porsgrunds Porselænsfabrik]]''' ble opprettet i 1885. Initiativtaker var reder og kjøpmann [[ | {{thumb|No-nb digibok 2014090808021 0142 1.jpg|Konsul Johan Jeremiassen.|Fra Lund, Carl: ''Porsgrund 1807-1907''.}} | ||
'''[[Porsgrunds Porselænsfabrik]]''' ble opprettet i 1885. Initiativtaker var reder og kjøpmann [[Johan Jeremiassen]] fra [[Porsgrunn]]. Allerede 10. februar 1887, to år etter grunnleggelsen, var produksjonen i gang. Da hadde det vært produsert porselen i [[Europa]] i over 170 år, etter at [[Meissen]] ble etablert i 1709. Men fabrikken i Porsgrunn var, og er, landets første og eneste porselensfabrikk. Det var altså en oppgave av nasjonalt format Johan Jeremiassen tok fatt på da han grunnla fabrikken. Det er trolig at prestisjen det ga å produsere porselen var med på å bygge nasjonens selvfølelse frem mot bruddet med Sverige i 1905.</onlyinclude> | |||
== Fra naturalhushold til avansert industri == | == Fra naturalhushold til avansert industri == | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
== Produksjonen == | == Produksjonen == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0581 1.jpg|Porsgrunds Porselænsfabrik i 1937|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 581. nb.no]<br> | |||
Nasjonalbiblioteket}} | |||
Teknisk sett ble porselensproduksjonen i Porsgrunn snart verdensledende. Fabrikken kunne trekke veksler på byens mekaniske fagskole og det svært kompetente fagmiljøet rundt skolen. Porselen var i sin tid et høyteknologisk produkt – det brennes ved 1300-1400 grader – og krevde fagekspertise i alle ledd. Helt fra første brenning var fabrikken i stand til å produsere varer av feilfri kvalitet – tynt, gjennomskinnelig og klangfullt. | Teknisk sett ble porselensproduksjonen i Porsgrunn snart verdensledende. Fabrikken kunne trekke veksler på byens mekaniske fagskole og det svært kompetente fagmiljøet rundt skolen. Porselen var i sin tid et høyteknologisk produkt – det brennes ved 1300-1400 grader – og krevde fagekspertise i alle ledd. Helt fra første brenning var fabrikken i stand til å produsere varer av feilfri kvalitet – tynt, gjennomskinnelig og klangfullt. | ||
| Linje 35: | Linje 38: | ||
== Til beste for arbeidere og funksjonærer == | == Til beste for arbeidere og funksjonærer == | ||
Porselensfabrikken var en pioner på flere områder, for eksempel hva angår velferdsgoder for de ansatte. Da Johan Jeremiassen døde i 1889, ble hans svoger, statsminister [[Gunnar Knudsen]], styreformann i bedriften. Som venstrepolitiker var han opptatt av sosiale reformer. Han fikk gjennomslag for en rekke tiltak som kom de ansatte til gode, som fonds for sykekasse og feriepenger. Allerede i 1904 fikk de ansatte en ukes ferie (bedriften bevilget kr. 2000,- til formålet), og fra 1906 ble ferie etablert som fast ordning. Det ble også opprettet en sparekasse for husbyggere. Gunnar Knudsen kjøpte opp et areal like ved fabrikken og bygde hus hvor arbeiderne kunne kjøpe seg inn, og fra 1889 vet vi at en rekke ansatte betalte ukentlige avdrag på eget hus. Ettersom fagforeninger trådte inn på scenen, opphørte smått om senn det paternalistiske forholdet mellom ledelse og ansatte. Fagforeningene har ved flere anledninger markert seg sterkt, sist da [[Atle Brynestad]] overtok som eier med omstrukturering og oppsigelser til følge. | Porselensfabrikken var en pioner på flere områder, for eksempel hva angår velferdsgoder for de ansatte. Da Johan Jeremiassen døde i 1889, ble hans svoger, statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]], styreformann i bedriften. Som venstrepolitiker var han opptatt av sosiale reformer. Han fikk gjennomslag for en rekke tiltak som kom de ansatte til gode, som fonds for sykekasse og feriepenger. Allerede i 1904 fikk de ansatte en ukes ferie (bedriften bevilget kr. 2000,- til formålet), og fra 1906 ble ferie etablert som fast ordning. Det ble også opprettet en sparekasse for husbyggere. Gunnar Knudsen kjøpte opp et areal like ved fabrikken og bygde hus hvor arbeiderne kunne kjøpe seg inn, og fra 1889 vet vi at en rekke ansatte betalte ukentlige avdrag på eget hus. Ettersom fagforeninger trådte inn på scenen, opphørte smått om senn det paternalistiske forholdet mellom ledelse og ansatte. Fagforeningene har ved flere anledninger markert seg sterkt, sist da [[Atle Brynestad]] overtok som eier med omstrukturering og oppsigelser til følge. | ||
== Bare «stråmønsteret» igjen == | == Bare «stråmønsteret» igjen == | ||
| Linje 53: | Linje 56: | ||
== Kilder og eksterne lenker == | == Kilder og eksterne lenker == | ||
* [[Kirsten Tangen]], | * [[Kirsten Tangen]], «Porsgrund Porselænsfabriks arkiv», på [[Telemarksarkivet]]s [http://telemarksarkivet.no/2016/01/25/porsgrund-porselaensfabriks-arkiv/ hjemmeside]. (Lest 29.11.2017, kl. 15.00) | ||
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=nb-TEMU_arkiv000000002441 Oppføring] på arkivportalen. | * [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=nb-TEMU_arkiv000000002441 Oppføring] på arkivportalen. | ||
[[Kategori:Porselensindustri]] | |||
[[Kategori:Porsgrunn kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1885]] | [[Kategori:Etableringer i 1885]] | ||
[[Kategori:Telemark Museum]] | [[Kategori:Telemark Museum]] | ||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | |||
{{bm}} | |||