Skribenter
53 307
redigeringer
m
Lenker
(Tillegg) |
m (Lenker) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I [[1909]] dro hun til [[Kristiania]] for å studere ved [[Kunst- og håndverksskolen]]. Der var hun elev av [[Harriet Backer]] og [[Henrik Sørensen]], som begge var påvirket av nye retninger innen fransk kunst. Etter ett år hos Backer reiste hun til Paris og ble elev hos ekspresjonisten Kees van Dongen. Hun behersket tysk og engelsk og tok også timer i fransk hos en katolsk prest i Harstad før hun reiste til Paris.</onlyinclude> | I [[1909]] dro hun til [[Kristiania]] for å studere ved [[Kunst- og håndverksskolen]]. Der var hun elev av [[Harriet Backer]] og [[Henrik Sørensen]], som begge var påvirket av nye retninger innen fransk kunst. Etter ett år hos Backer reiste hun til Paris og ble elev hos ekspresjonisten Kees van Dongen. Hun behersket tysk og engelsk og tok også timer i fransk hos en katolsk prest i Harstad før hun reiste til Paris.</onlyinclude> | ||
Etter [[første verdenskrig]] ble det nye studieår i [[Paris]]. Blant annet hos kjente malere som André Lôthe, Pedro Araujo, og Fernand Lèger, en utpreget kubist som nok har påvirket hennes egen kubisme. Haakon Stenstadvold, som var en stor autoritet i norsk kunstliv og kritiker i Aftenposten i en årrekke, skrev om henne etter en minneutstilling i 1950: «Ragnhild Kaarbøs kubistiske forsøk er uten tvil de malerisk beste bilder av denne art som er gjort i Norge. Hun har vært merkelig ukjent. Jeg tror hun er verd mer.» Henrik Sørensen har kalt henne «den vemodige vagabond i norsk kunst». | Etter [[første verdenskrig]] ble det nye studieår i [[Paris]]. Blant annet hos kjente malere som André Lôthe, Pedro Araujo, og Fernand Lèger, en utpreget kubist som nok har påvirket hennes egen kubisme. Haakon Stenstadvold, som var en stor autoritet i norsk kunstliv og kritiker i [[Aftenposten]] i en årrekke, skrev om henne etter en minneutstilling i 1950: «Ragnhild Kaarbøs kubistiske forsøk er uten tvil de malerisk beste bilder av denne art som er gjort i Norge. Hun har vært merkelig ukjent. Jeg tror hun er verd mer.» Henrik Sørensen har kalt henne «den vemodige vagabond i norsk kunst». | ||
Mot slutten av [[1920]]-årene slo hun seg ned i Oslo og gikk over til å male ekspressive landskaper i figurativ stil. Om somrene reiste hun oftest hjem til Harstad, der hun gjerne stilte ut et par bilder for salg i Maja Kanstads blomsterforretning. | Mot slutten av [[1920]]-årene slo hun seg ned i [[Oslo]] og gikk over til å male ekspressive landskaper i figurativ stil. Om somrene reiste hun oftest hjem til Harstad, der hun gjerne stilte ut et par bilder for salg i Maja Kanstads blomsterforretning. | ||
I [[1930-årene]] slet hun økonomisk og bodde på atelieret sitt i Oslo. Som den bohemen hun var blitt, avslo hun tilbud fra sine søsken om hjelp til skikkelig bolig. | I [[1930-årene]] slet hun økonomisk og bodde på atelieret sitt i Oslo. Som den bohemen hun var blitt, avslo hun tilbud fra sine søsken om hjelp til skikkelig bolig. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | ||
*Harr, Karl Erik: «Portretter i Paris» i Harstad Tidende 30. april 2011. | *[[Harr, Karl Erik]]: «Portretter i Paris» i [[Harstad Tidende]] 30. april 2011. | ||
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Ragnhild}} | {{DEFAULTSORT:Kaarbø, Ragnhild}} | ||