Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
bildetekstfiks
(bildetekstfiks) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen. | <onlyinclude>{{thumb|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.<br /><small>''Thomas Georg Backer(1900)</small>}} | ||
'''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] ([[Østfold]]). Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet; på vestsiden ligger det største, [[Rauer naturreservat]] på 994 dekar, mens det minste, Bogenlia på 18 dekar, ligger på østsiden. | '''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] ([[Østfold]]). Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet; på vestsiden ligger det største, [[Rauer naturreservat]] på 994 dekar, mens det minste, Bogenlia på 18 dekar, ligger på østsiden. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Den eldste tiden == | == Den eldste tiden == | ||
{{thumb|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775. | {{thumb|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775.<br /><small>''Johan Jacob Rieck'' (1775)</small>}} | ||
Den første gangen Rauer nevnes er som ''Rugøy'' i [[Haakon Haakonsons saga]]. Det er en viss mulighet for at det kan ha ligget noen bosteder på Hankø og Rauer med bosetning helt tilbake til første halvdel av 1300-tallet.<ref>Schou 1993b: 44.</ref> I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000002238806|En gl.qv.|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref> | Den første gangen Rauer nevnes er som ''Rugøy'' i [[Haakon Haakonsons saga]]. Det er en viss mulighet for at det kan ha ligget noen bosteder på Hankø og Rauer med bosetning helt tilbake til første halvdel av 1300-tallet.<ref>Schou 1993b: 44.</ref> I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000002238806|En gl.qv.|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref> | ||