Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
→Den eldste tiden
(→Kilder) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Den eldste tiden == | == Den eldste tiden == | ||
{{thumb|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775.<br /><small>''Johan Jacob Rieck (1775)''</small>}} | {{thumb|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775.<br /><small>''Johan Jacob Rieck (1775)''</small>}} | ||
Den første gangen Rauer nevnes er som «Rugøy» i ''[[Haakon Haakonsons saga]]'' | Den første gangen Rauer nevnes er som «Rugøy» i ''[[Haakon Haakonsons saga]]'', og det er en viss mulighet for at det kan ha ligget noen bosteder på Hankø og Rauer med bosetning helt tilbake til første halvdel av 1300-tallet.<ref>Schou 1994b: 44.</ref> I sagaen fortelles det at da kong Haakon var øst i Viken lå [[ribbungene]] på østsiden av fjorden ved [[Varna]] med mange skip og mye folk. I bolk 62 står det blant annet at kong Haakons folk [...] ''rodde da ind til Jarlsøy (139) og laa der om natten. I begyndelsen av natten kom det en skute østenfra over fjorden; paa den var mænd av Hallvard Brattes sveit. De sa, at ribbungene hadde jaget dem. «De rodde østenfra mot Rugøy (140), da vi skiltes,» sa de.'' Ifølge fotnotene het Jarlsøy i 1914 Jersø og lå ved [[Tønsberg]].<ref>Bugge, Alexander: overs. 1914.</ref> | ||
I sagaen fortelles det at da kong Haakon var øst i Viken lå [[ribbungene]] på østsiden av fjorden ved [[Varna]] med mange skip og mye folk. I bolk 62 står det blant annet at kong Haakons folk [...] ''rodde da ind til Jarlsøy (139) og laa der om natten. I begyndelsen av natten kom det en skute østenfra over fjorden; paa den var mænd av Hallvard Brattes sveit. De sa, at ribbungene hadde jaget dem. «De rodde østenfra mot Rugøy (140), da vi skiltes,» sa de.'' Ifølge fotnotene het Jarlsøy i 1914 Jersø og lå ved [[Tønsberg]].<ref>Bugge, Alexander: overs. 1914.</ref> | |||
I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000002238806|En gl.qv.|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref> | I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000002238806|En gl.qv.|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref> | ||