Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen. | <onlyinclude>{{thumb|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}} | ||
'''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] | '''[[Rauer (Onsøy)|Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker. 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. Rauer naturreservat ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som ''Rauerfjorden marine verneområde''. | ||
Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude> | Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude> | ||
== Etymologi == | |||
I årenes løp har navnet vært skrevet på mange måter, fra Rugøy eller Rugey i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''<ref>Schou 1994b: 44.</ref>, til Rauer og Rauøy etter 1950. Fra 1991 er Rauer den anbefalte formen i motsetning til Rauøy.<ref>Kartverkets faktaark.</ref> | |||
[[Oluf Rygh]] viste i ''[[Norske Gaardnavne]]'' til at navnet kunne ha sin opprinnelse i ''rugr'' eller rug<ref>Rygh 1971: 320.</ref>, mens [[Gustav Indrebø]] i 1929 mener det kan komme av en sammenblanding eller nyere innvirkning fra øygruppen på vestsiden av Oslofjorden sør for [[Bolærne]]. Der har han antatt at navnet kommer av det norrøne ''rauðr'' – rødt<ref>Indrebø 1929: 154.</ref>, mens [[Kåre Hoel]] tilføyer at en annen rimelig forklaring kan være det norrøne ''rauf'' – revne eller kløft<ref>Hoel 2012: 233-234.</ref>. Hoel nevner også en annen mulighet, nemlig ''hrúga'' som betyr liten dynge eller klatt, men henviser til øyens langstrakte form og mener at dette ikke kan komme på tale. | |||
Tidlig korndyrking på øyen er en tanke som både Rygh og Terje Schou gjør seg. Rygh spurte seg i et notat i [[matrikkelen fra 1886]] «Har her engang været Rugbraate?», og antydet dermed at det kunne være en forklaring på navnet.<ref>Hoel 2012: 234.</ref> Schou støtter indirekte denne tanken da han ser navnet som et bevis på tidlig korndyrking, noe [[landskyld]]en på 14 tønner havre i 1661 støtter.<ref>Schou 1994b: 27.</ref> | |||
== Den eldste tiden == | == Den eldste tiden == | ||
{{thumb|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775.<br /><small>''Johan Jacob Rieck (1775)''</small>}} | {{thumb|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775.<br /><small>''Johan Jacob Rieck (1775)''</small>}} | ||
Den første gangen Rauer nevnes er som «Rugøy» i ''[[Haakon Haakonsons saga]]'' | Den første gangen Rauer nevnes er som «Rugøy» i ''[[Haakon Haakonsons saga]]'', og det er en viss mulighet for at det kan ha ligget noen bosteder på Hankø og Rauer med bosetning helt tilbake til første halvdel av 1300-tallet.<ref>Schou 1994b: 44.</ref> I sagaen fortelles det at da kong Haakon var øst i Viken lå [[ribbungene]] på østsiden av fjorden ved [[Varna]] med mange skip og mye folk. I bolk 62 står det blant annet at kong Haakons folk [...] ''rodde da ind til Jarlsøy<!-- (139)--> og laa der om natten. I begyndelsen av natten kom det en skute østenfra over fjorden; paa den var mænd av Hallvard Brattes sveit. De sa, at ribbungene hadde jaget dem. «De rodde østenfra mot Rugøy,<ref> Note 140: «Rugøy, nu Rauø i Onsø i Smaalenene»</ref> da vi skiltes,» sa de.'' Ifølge fotnotene het Jarlsøy i 1914 Jersø og lå ved [[Tønsberg]].<ref>Bugge, Alexander: overs. 1914.</ref> | ||
I sagaen fortelles det at da kong Haakon var øst i Viken lå [[ribbungene]] på østsiden av fjorden ved [[Varna]] med mange skip og mye folk. I bolk 62 står det blant annet at kong Haakons folk [...] ''rodde da ind til Jarlsøy (139) og laa der om natten. I begyndelsen av natten kom det en skute østenfra over fjorden; paa den var mænd av Hallvard Brattes sveit. De sa, at ribbungene hadde jaget dem. «De rodde østenfra mot Rugøy | |||
I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000002238806|En gl.qv.|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref> | I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000002238806|En gl.qv.|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref> | ||
| Linje 14: | Linje 19: | ||
I [[amtmann]] [[Balthazar Sechmann Fleischer (1703–1767)|B.S. Fleischer]] og [[Johan Isaksson Cold|J. Colds]] ''[[Beskrivelse over det Smaalehnsche Amt]]. 1744-1745'' beskrives Rauer slik: «Vestenfor denne Ø ligger Rug-Øen og Rug-Ø-kalven, l fierding fra Landet en mil i sin Omkredz, overalt begroed med Gran og furre skoug, og beboet af 4 Huusmænd, som har tilsiun med Skougen, og qvæget, som Ellinggaards Ejere græsser der om Sommeren»<ref>Cold & Fleischer 1744-45.</ref> | I [[amtmann]] [[Balthazar Sechmann Fleischer (1703–1767)|B.S. Fleischer]] og [[Johan Isaksson Cold|J. Colds]] ''[[Beskrivelse over det Smaalehnsche Amt]]. 1744-1745'' beskrives Rauer slik: «Vestenfor denne Ø ligger Rug-Øen og Rug-Ø-kalven, l fierding fra Landet en mil i sin Omkredz, overalt begroed med Gran og furre skoug, og beboet af 4 Huusmænd, som har tilsiun med Skougen, og qvæget, som Ellinggaards Ejere græsser der om Sommeren»<ref>Cold & Fleischer 1744-45.</ref> | ||
Det var først på slutten av 1750-årene at folk kan ha bosatt seg der og fått tilvist litt jord og engslått, mot leie. Onsøys sogneprest i 1762, [[Peter Debes]] registrerte en storhusstand på plassen Rauøy. Husstanden bestod av to familier og et [[fattiglem]] som delte hus og jordområdene, så det kan sies at det i praksis var to husmannsplasser der. Den samme ordningen ble beskrevet under en besiktigelse av Elingaard i 1775.<ref>Schou 1999</ref> Plassene på Rauer er plassert ved det flate området med dyrkbar jord på sydsiden av øyen på kart fra 1775–76 og 1822. På det samme stedet lå en rydningsplass fra før 1350 til den ble nedlagt i senmiddelalderen.<ref>Schou 1999</ref> | Det var først på slutten av 1750-årene at folk kan ha bosatt seg der og fått tilvist litt jord og engslått, mot leie. Onsøys sogneprest i 1762, [[Peter Debes]], registrerte en storhusstand på plassen Rauøy. Husstanden bestod av to familier og et [[fattiglem]] som delte hus og jordområdene, så det kan sies at det i praksis var to husmannsplasser der. Den samme ordningen ble beskrevet under en besiktigelse av Elingaard i 1775.<ref>Schou 1999</ref> Plassene på Rauer er plassert ved det flate området med dyrkbar jord på sydsiden av øyen på kart fra 1775–76 og 1822. På det samme stedet lå en rydningsplass fra før 1350 til den ble nedlagt i senmiddelalderen.<ref>Schou 1999</ref> | ||
1. Cathrine Rasmusdatter (d 1796) og Lars Botolvsøn med barna: | 1. Cathrine Rasmusdatter (d 1796) og Lars Botolvsøn med barna: | ||
| Linje 30: | Linje 35: | ||
== Forlis ved Rauer == | == Forlis ved Rauer == | ||
[[Nils E. Øy]] nevner to skipshavarier i ''Onsøy leksikon'', det eldste skal i følge tradisjonen ha funnet sted i 1620 da en fregatt som var underveis med kronskatter fra [[Frederikshald]] til København gikk ned her. Bare to skal ha blitt reddet. 18. november 1808 gikk [[kanonjolle]]n «Tønsberg No. 2» ned og hele mannskapet på 10 personer omkom. | [[Nils E. Øy]] nevner to skipshavarier i ''Onsøy leksikon'', det eldste skal i følge tradisjonen ha funnet sted i 1620 da en fregatt som var underveis med kronskatter fra [[Frederikshald]] til København gikk ned her. Bare to av mannskapet skal ha blitt reddet. 18. november 1808 gikk [[kanonjolle]]n «Tønsberg No. 2» ned og hele mannskapet på 10 personer omkom. | ||
Vinteren 1922–23 fortalte flere aviser om den ubemannede tremastede motor[[skonnert]]en «Gustaf», tidligere «Admiral Keyes», som Rauers beboere fant ilanddrevet sydvest på øyen første juledags ettermiddag 1922. Det som ikke kom frem i de første rapportene var at rutebåten til København, «M.G. Melchior», hadde rent på skipet ved [[Fuglehuk]] og nesten delt henne i to. «Gustaf» ble så sterkt skadd at besetningen ble tatt ombord i «M.G. Melchior» og senere satt i land i [[Horten]]. 27. desember forsøkte bergingsskipet «Ulabrand» å trekke havaristen flott, men allerede da ytret ''Nationen'' at det var tvilsomt at den kunne berges. Det stormet kraftig, og skipet lå å hugget i strandstenene, og en hel del bunnstokker hadde allerede drevet i land. En av de siste rapportene kom på side tre i ''Morgenbladet'', mer enn tre måneder etter sjøforklaringen, torsdag 12. april 1923: Skroget til «Gustaf» stod fremdeles høyt oppe blant stenene på stranden, mens mastene var tatt ned. Hele [[props]]lasten hadde blitt berget, og det ble antatt at forsikringsselskapene ville selge skipet til opphugging siden det ikke kunne bringes flott.<ref>''Social-Demokraten'': 1922, s. 5, ''Nationen'': 1922, s. 2, ''Morgenbladet'': 1923, s. 3 og ''Aftenposten'': 1923, s. 3.</ref> | |||
== To husholdninger, fyrlykt og morgengave == | == To husholdninger, fyrlykt og morgengave == | ||
[[Folketellingen 1801 | [[Folketellingen 1801]] forteller at seks personer fordelt på to husholdninger var bosatt på Rougøe Plads. Begge parene var i sitt første ekteskap, og i den ene husholdningen er den 52-årige Hans Jonsen husbond. Konen Inger Helgesdatter er ett år yngre, og de har barna Margrethe på 22 år og Kirsti på 13. Som Hans Jonsen er også Didrich Pedersen, den andre husbonden, «Huusmand med jord». Didrich er gift med Sophia Larsdatter på 38 år,<!-- alderen kan ikke stemme, den antyder at hun er født 1763. Dåpen fant sted 6. desember 1767, se hbr. --> datter av Cathrine Rasmusdatter og Lars Botolvsøn som kom til Rauer senest 1764, og de er barnløse. | ||
Rauer fikk sitt eget gårdsnummer 132 i 1836 selv om området fremdeles lå under eiendommen Elingaard,<ref>1838-matrikkelen: Onsø sogn</ref> og i [[folketellingen 1865]] ble to separate husholdninger registrert der. På matr.nr/gnr 132 med løpenr/Bnr 209 bodde åtte personer, en familie og en innleid arbeider fra Sverige, og de hadde en hest, fire kuer, fem sauer og en gris: | Rauer fikk sitt eget gårdsnummer 132 i 1836 selv om området fremdeles lå under eiendommen Elingaard,<ref>1838-matrikkelen: Onsø sogn</ref> og i [[folketellingen 1865]] ble to separate husholdninger registrert der. På matr.nr/gnr 132 med løpenr/Bnr 209 bodde åtte personer, en familie og en innleid arbeider fra Sverige, og de hadde en hest, fire kuer, fem sauer og en gris: | ||
| Linje 131: | Linje 138: | ||
== Forsvar, fortifikasjoner, krig og kulturminner == | == Forsvar, fortifikasjoner, krig og kulturminner == | ||
[[Fil:Rauoy minnebauta.jpg|thumb|160px|Minnesmerket. {{byline|Tommy Gildseth|2013}}]] | [[Fil:Rauoy minnebauta.jpg|thumb|160px|Minnesmerket. {{byline|Tommy Gildseth|2013}}]] | ||
På øyen ligger [[Rauer fort]]. En smie var den første bygningen Forsvaret satte opp, i 1913. Fire år senere kom de første fire kanonene, de ble overført fra dampfregatten [[D/S «Kong Sverre»|«Kong Sverre»]], og i 1932&34 fulgte fire Bofors-kanoner. Dermed ble Rauer fort et av landets største og sterkeste. I 1939 var 200 soldater og rundt 20 offiserer stasjonert på Rauer i perioder på tre måneder som nøytralitetsvern. Ironisk nok ble en hel styrke permittert 1. april 1940, bare få dager før fortet kom til å bli det første til å åpne ild mot [[«Blücher»]] og [[«Lutzow»]] klokken 23.31 den 8. april, etter at vaktskipet [[HVB «Pol III»|«Pol III»]] hadde varslet om krigsskip. 9. april ble Rauer angrepet av tysk infanteri som inntok fortet. | På øyen ligger [[Rauer fort]]. En smie var den første bygningen Forsvaret satte opp, i 1913. Fire år senere kom de første fire kanonene, de ble overført fra dampfregatten [[D/S «Kong Sverre»|«Kong Sverre»]], og i 1932–34 fulgte fire Bofors-kanoner. Dermed ble Rauer fort et av landets største og sterkeste. I 1939 var 200 soldater og rundt 20 offiserer stasjonert på Rauer i perioder på tre måneder som nøytralitetsvern. Ironisk nok ble en hel styrke permittert 1. april 1940, bare få dager før fortet kom til å bli det første til å åpne ild mot [[«Blücher»]] og [[«Lutzow»]] klokken 23.31 den 8. april, etter at vaktskipet [[HVB «Pol III»|«Pol III»]] hadde varslet om krigsskip. 9. april ble Rauer angrepet av tysk infanteri som inntok fortet. | ||
9. april 1940 mistet kanonér i kystartilleriet [[Harald Simon Johansen (1902–1940)|Harald Simon Johansen]] fra [[Sandar]] (f 20. september 1902 i [[Tønsberg]]) og [[Ragnar Kongsgaard (1918–1940)|Ragnar Kongsgaard]] (f 13. februar 1918 i [[Solum (Skien)|Solum]]) livet her,<ref>''Våre falne:'' 537, 731</ref> og et minnesmerke er reist til deres minne. | 9. april 1940 mistet kanonér i kystartilleriet [[Harald Simon Johansen (1902–1940)|Harald Simon Johansen]] fra [[Sandar]] (f 20. september 1902 i [[Tønsberg]]) og [[Ragnar Kongsgaard (1918–1940)|Ragnar Kongsgaard]] (f 13. februar 1918 i [[Solum (Skien)|Solum]]) livet her,<ref>''Våre falne:'' 537, 731</ref> og et minnesmerke er reist til deres minne. | ||
| Linje 164: | Linje 171: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Tor Inge Berger|Berger, Tor Inge]]: 1982. «De russiske krigsfangene på Rauøy» s. 13-17 i: ''[[WiwaR]]'' nr. 1. | * [[Tor Inge Berger|Berger, Tor Inge]]: 1982. «De russiske krigsfangene på Rauøy» s. 13-17 i: ''[[WiwaR]]'' nr. 1. | ||
* Bugge, Alexander: overs. 1914. [https://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonss%C3%B8ns_saga ''Haakon Haakonssøns saga''] i ''Norges Kongesagaer'', [[Stenersens | * Bugge, Alexander: overs. 1914. [https://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonss%C3%B8ns_saga ''Haakon Haakonssøns saga''] i ''Norges Kongesagaer'', [[I.M. Stenersens forlag]], Kristiania. | ||
* Cold, J. & Fleischer, B.S: «1744–45. Beskrivelse over det Smaalehnsche Amt». Nyutgivelse i ''Østfold Historielags Skriftserie'' nr. 8: 1-85, 1985. | * Cold, J. & Fleischer, B.S: «1744–45. Beskrivelse over det Smaalehnsche Amt». Nyutgivelse i ''Østfold Historielags Skriftserie'' nr. 8: 1-85, 1985. | ||
* Hoel, Kåre: 2012. ''Bustadnavn i Østfold, bind 11: Onsøy'', ved Tom Schmidt. Novus forlag. ISBN 9788270997039. | |||
* ''Fredriksstad Blad'': «Stort og smått om Rauøy». Publisert 12. juli 2004. | * ''Fredriksstad Blad'': «Stort og smått om Rauøy». Publisert 12. juli 2004. | ||
* [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/912023 Kartverkets faktaark for Rauer]. Sett 7. februar 2021. | |||
* Løfall, B.P.: 2003. ''Fylkesmannen i Østfold: Rauer i Onsøy – verneverdier og forvaltning, Rapport nr. 2 – 2003''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012050705010}}. | * Løfall, B.P.: 2003. ''Fylkesmannen i Østfold: Rauer i Onsøy – verneverdier og forvaltning, Rapport nr. 2 – 2003''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012050705010}}. | ||
* Rognhaug, Harald: 2001. «Rauøy 9. april 1940 – historien før og tiden etter» s. 177–212 i: Fredrikstad museum: ''[[MindreAlv/1996–2005|MindreAlv IX]]''. ISBN 8290301189. | * Rognhaug, Harald: 2001. «Rauøy 9. april 1940 – historien før og tiden etter» s. 177–212 i: Fredrikstad museum: ''[[MindreAlv/1996–2005|MindreAlv IX]]''. ISBN 8290301189. | ||
* Rygh, Oluf: 1971: ''Norske Gaardnavne'', bind 1. Utg. Børsum. Oslo. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031808156}}. | |||
* Schibsted, Eirik: 2001. «Plankeadelen i Skolegaten», s. 143-176 i: Fredrikstad museum: ''[[MindreAlv/1996–2005|MindreAlv IX]]''. ISBN 8290301189. | * Schibsted, Eirik: 2001. «Plankeadelen i Skolegaten», s. 143-176 i: Fredrikstad museum: ''[[MindreAlv/1996–2005|MindreAlv IX]]''. ISBN 8290301189. | ||
* Schou, Terje: 1994b. ''Onsøys historie, bind 2: Tiden inntil år 1537: Middelalderen''. ISBN 8299313236. {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2013082908058}}. | * Schou, Terje: 1994b. ''Onsøys historie, bind 2: Tiden inntil år 1537: Middelalderen''. ISBN 8299313236. {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2013082908058}}. | ||
| Linje 174: | Linje 184: | ||
* Schou, Terje: 1999. ''Onsøys historie, bind 4: Tiden fra 1700 til 1801.'' Utg. Fredrikstad kommune. ISBN 8299313252. {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2017031048570}}. | * Schou, Terje: 1999. ''Onsøys historie, bind 4: Tiden fra 1700 til 1801.'' Utg. Fredrikstad kommune. ISBN 8299313252. {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2017031048570}}. | ||
* {{Våre falne 2}}. | * {{Våre falne 2}}. | ||
* Wold, Gry Catinka: «Rauerfjorden og Teineholmen blir vernet» i ''Demokraten''s nettutgave, 23. juni 2021. Sett 30. juni 2021. | |||
* [[Nils E. Øy|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}. | * [[Nils E. Øy|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}. | ||
* M/S «Gustaf»s forlis første juledag 1922: | |||
** ''Social-Demokraten'', onsdag 27. desember 1922, s.5: «Forlis i julen». {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19221227_39_299_1}}. | |||
** ''Nationen'', fredag 29. desember 1922, s.2: «Strandingen ved Rauer». {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19221229_27_303_1}}. | |||
** ''Morgenbladet'', torsdag 12. april 1923, s. 3: «"Gustaf", som grundstøtte». {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19230412_105_111_1}}. | |||
** ''Aftenposten'', torsdag 4. januar 1923, s. 3: «Kollisionen ved Fuglehuk». {{nb.no|URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230104_64_6_2}}. | |||
=== Primærkilder === | === Primærkilder === | ||
* [https://media.digitalarkivet.no/view/35474/30 Matrikkelen 1838: Onsø sogn] | * '''Matrikler:''' | ||
*Før folketellingene: | * [https://media.digitalarkivet.no/view/39138/54 ''Moss, Onsøy, Tune og Veme matrikkelprotokoll, 1723: Fjerdingsgårder i Onsøy sogn, nr. 145, s. 54'', på digitalarkivet] | ||
* [https://media.digitalarkivet.no/view/39137/71 ''Moss, Onsøy, Tune og Veme eksaminasjonsprotokoll, 1723: Fjerdingsgårder i Onsøy sogn, nr. 145, s. 71'', på digitalarkivet] | |||
* [https://media.digitalarkivet.no/view/35474/30 ''Matrikkelen 1838: Onsø sogn, nr. 132, s. 30'', på digitalarkivet] | |||
* '''Før folketellingene:''' | |||
**{{Hbr-kjelde|pv00000002364490|Cathrine Rasmusdatter med familie}} | **{{Hbr-kjelde|pv00000002364490|Cathrine Rasmusdatter med familie}} | ||
**{{Hbr-kjelde|pg00000002241062|Christian Jonsøn med familie}} | **{{Hbr-kjelde|pg00000002241062|Christian Jonsøn med familie}} | ||
| Linje 202: | Linje 221: | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
{{F2}} | {{F2}}{{Bm}} | ||
{{artikkelkoord|59.231737|N|10.695018|Ø}} | {{artikkelkoord|59.231737|N|10.695018|Ø}} | ||