Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
→Forsvar, fortifikasjoner, krig og kulturminner
(→Kilder) |
|||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
== Forsvar, fortifikasjoner, krig og kulturminner == | == Forsvar, fortifikasjoner, krig og kulturminner == | ||
[[Fil:Rauoy minnebauta.jpg|thumb|160px|Minnesmerket. {{byline|Tommy Gildseth|2013}}]] | [[Fil:Rauoy minnebauta.jpg|thumb|160px|Minnesmerket. {{byline|Tommy Gildseth|2013}}]] | ||
På øyen ligger [[Rauer fort]]. En smie var den første bygningen Forsvaret satte opp, i 1913. Fire år senere kom de første fire kanonene, de ble overført fra dampfregatten [[D/S «Kong Sverre»|«Kong Sverre»]], og i 1932&34 fulgte fire Bofors-kanoner. Dermed ble Rauer fort et av landets største og sterkeste. I 1939 var 200 soldater og rundt 20 offiserer stasjonert på Rauer i perioder på tre måneder som nøytralitetsvern. Ironisk nok ble en hel styrke permittert 1. april 1940, bare få dager før fortet kom til å bli det første til å åpne ild mot [[«Blücher»]] og [[«Lutzow»]] klokken 23.31 den 8. april, etter at vaktskipet [[HVB «Pol III»|«Pol III»]] hadde varslet om krigsskip. 9. april ble Rauer angrepet av tysk infanteri som inntok fortet. | På øyen ligger [[Rauer fort]]. En smie var den første bygningen Forsvaret satte opp, i 1913. Fire år senere kom de første fire kanonene, de ble overført fra dampfregatten [[D/S «Kong Sverre»|«Kong Sverre»]], og i 1932–34 fulgte fire Bofors-kanoner. Dermed ble Rauer fort et av landets største og sterkeste. I 1939 var 200 soldater og rundt 20 offiserer stasjonert på Rauer i perioder på tre måneder som nøytralitetsvern. Ironisk nok ble en hel styrke permittert 1. april 1940, bare få dager før fortet kom til å bli det første til å åpne ild mot [[«Blücher»]] og [[«Lutzow»]] klokken 23.31 den 8. april, etter at vaktskipet [[HVB «Pol III»|«Pol III»]] hadde varslet om krigsskip. 9. april ble Rauer angrepet av tysk infanteri som inntok fortet. | ||
9. april 1940 mistet kanonér i kystartilleriet [[Harald Simon Johansen (1902–1940)|Harald Simon Johansen]] fra [[Sandar]] (f 20. september 1902 i [[Tønsberg]]) og [[Ragnar Kongsgaard (1918–1940)|Ragnar Kongsgaard]] (f 13. februar 1918 i [[Solum (Skien)|Solum]]) livet her,<ref>''Våre falne:'' 537, 731</ref> og et minnesmerke er reist til deres minne. | 9. april 1940 mistet kanonér i kystartilleriet [[Harald Simon Johansen (1902–1940)|Harald Simon Johansen]] fra [[Sandar]] (f 20. september 1902 i [[Tønsberg]]) og [[Ragnar Kongsgaard (1918–1940)|Ragnar Kongsgaard]] (f 13. februar 1918 i [[Solum (Skien)|Solum]]) livet her,<ref>''Våre falne:'' 537, 731</ref> og et minnesmerke er reist til deres minne. | ||