Rom-farten i Verdal 1960: Forskjell mellom sideversjoner

Men for konfirmanter og gjester var det mindre hyggelig. Ikke nok med at mange ble alvorlig syke, men hele gleden og hyggen med den store dagen for de unge og deres nærmeste ble mer eller mindre ødelagt.  

Jeg ble konfirmert i 1960. Selskapet var i Nybo oppi Leirådalen. Etter middagen ble det servert kaffe og kaker som seg hør og bør. Det var massevis av kaker, deriblandt en napoleonskake (med romkrem). Den ble det tatt lite av, så en av dem som serverte gikk rundt med kaken for å få gjestene til å forsyne seg. --- Jeg tok heldigvis ikke noe. '''Det vi ikke visste da var at her lå sprengstoffet.''' Litt utpå dagen var det mange som plutselig kom bort. Jeg oppserverte noen som hang ut gjennom soveromsvinduene og "spydde", noen hang over kappsagvugga, mens andre igjen satt eller sto på kne uti åkerkantene. Ingen skjønte hva som var årsaken.  

En litt eldre dame som var i selskapet som bodde på Øra, hadde skyss nedover med en onkel av meg. Når hun gikk fra bilen og heim måtte hun stø seg langs hagegjerdet. Fikk høre i etterkant at naboene som så henne trodde hun var full, selv om hun all sin dag var alvholdsmenneske.