Skribenter
95 606
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(koord) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Erik Rosenkrantz sørget på 1560-tallet for å bygge om de eldre anleggene og utvide dem til det Rosenkrantztårnet vi kjenner i dag (2008). Kastellet ved sjøen og Jørgen Hanssøns forverk ble føyd sammen under samme tak, det ble lagt på et par etasjer, og sørmuren ble flyttet et par meter utover. Det ga blant annet rom for ei vindeltrapp som ga adgang til alle rommene. Vindeltrappa endte i et åttekantet tårn med løkkuppel. Etasjeinndelingen i Magnus Lagabøtes kastell ble nok en gang endret. | Erik Rosenkrantz sørget på 1560-tallet for å bygge om de eldre anleggene og utvide dem til det Rosenkrantztårnet vi kjenner i dag (2008). Kastellet ved sjøen og Jørgen Hanssøns forverk ble føyd sammen under samme tak, det ble lagt på et par etasjer, og sørmuren ble flyttet et par meter utover. Det ga blant annet rom for ei vindeltrapp som ga adgang til alle rommene. Vindeltrappa endte i et åttekantet tårn med løkkuppel. Etasjeinndelingen i Magnus Lagabøtes kastell ble nok en gang endret. | ||
Det mest fornemme rommet i Rosenkrantztårnet var tredje etasje, der gulvnivået falt sammen med nivået fra Magnus Lagabøtes tid. I det som hadde vært Magnus' sovekammer, fjernet Erik Rosenkrantz sørmuren og åpnet to brede rundbuede vinduer mot byen. Mot Vågen var det dør til et karnapp. På [[1600-tallet]] ble rommet kalt ''Kongens sal'', og sannsynligvis brukte [[Christian IV]] det når han oppholdt seg på Bergenhus. Over Magnus Lagabøtes sovekammer var det opprinnelig et høyt hvelv, men dette brøt Rosenkrantz ned og innredet enda en sal, ''Herresalen''. På nivået over denne salen - over murkronen på middelalderkastellet - bygde Rosenkrantz et kanonloft med to rom og fri skuddbane til alle sider. Kanonene var i bruk under [[slaget på Bergens våg i 1665]], men ellers er det ikke kjent at de har vært rettet mot fiender. Over kanonloftet er det ytterligere et loft, og fra det er det adgang til tårnets murkrone. | Det mest fornemme rommet i Rosenkrantztårnet var tredje etasje, der gulvnivået falt sammen med nivået fra Magnus Lagabøtes tid. I det som hadde vært Magnus' sovekammer, fjernet Erik Rosenkrantz sørmuren og åpnet to brede rundbuede vinduer mot byen. Mot Vågen var det dør til et [[karnapp]]. På [[1600-tallet]] ble rommet kalt ''Kongens sal'', og sannsynligvis brukte [[Christian IV]] det når han oppholdt seg på Bergenhus. Over Magnus Lagabøtes sovekammer var det opprinnelig et høyt hvelv, men dette brøt Rosenkrantz ned og innredet enda en sal, ''Herresalen''. På nivået over denne salen - over murkronen på middelalderkastellet - bygde Rosenkrantz et kanonloft med to rom og fri skuddbane til alle sider. Kanonene var i bruk under [[slaget på Bergens våg i 1665]], men ellers er det ikke kjent at de har vært rettet mot fiender. Over kanonloftet er det ytterligere et loft, og fra det er det adgang til tårnets murkrone. | ||
Over Jørgen Hansens forverk kom det tre nye rom i tillegg til det østre kanonloftet. Ovenfra og nedover er det ''Fru Helvigs kammer'', oppkalt etter Erik Rosenkrantz' hustru Helvig Hardenberg, ''Herr Eriks kammer'' og ''Den nye vaktstuen''. | Over Jørgen Hansens forverk kom det tre nye rom i tillegg til det østre kanonloftet. Ovenfra og nedover er det ''Fru Helvigs kammer'', oppkalt etter Erik Rosenkrantz' hustru Helvig Hardenberg, ''Herr Eriks kammer'' og ''Den nye vaktstuen''. | ||