Sagdalsveien (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Sagdalsveien, Skedsmo.jpg|Sagdalsveiens beliggenhet.}}'''[[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]''' på [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]] knyttet sammen to viktige områder der [[Strømmen stasjon]] lå i den ene enden og [[Gisledal mølle]] i den andre. Underveis lå flere andre sentrale bygninger: [[Suphammergården]] fra rundt 1895 med [[Strømmens Bygningssnekkeri]] fra [[1930]], [[Ambs landhandel]] (1892), [[Strømmen Trævarefabrik]] (1884), [[Trevarelokalet]] (1895), direktør [[Gabriel Kielland Hauge]]s bolig, som var en ombygd møllerbolig av eldre dato, og direktør [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]]s bolig (1893). Videre ligger ett av de aller eldste husene i Strømmen her: [[Saugdalen Brugsskole]] på [[Flækken]]. Skolens første lille hus ble bygd her i [[1760]], og senere ombygd og påbygd. Skolen ble avløst av [[Sagdalen skole]]s eldste bygning i [[1901]], men huset ligger fortsatt i nummer 29. Ellers fantes flere boliger for ansatte ved trevarefabrikken, og øverst i bakken ned mot [[Sagdalen]] ligger fremdeles villaen som i sin tid var pensjonat, og hvor [[Sigrid Undset]] tilbrakte sommeren 1903 sammen med sin mor. I sagperioden ble veien forsynt med bakhunbord på tvers for at hestene skulle få godt spenntak opp bakken.</onlyinclude> | ||
'''[[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]''' på [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]] knyttet sammen to viktige områder der [[Strømmen stasjon]] lå i den ene enden og [[Gisledal mølle]] i den andre. Underveis lå flere andre sentrale bygninger: [[Suphammergården]] fra rundt 1895 med [[Strømmens Bygningssnekkeri]] fra [[1930]], [[Ambs landhandel]] (1892), [[Strømmen Trævarefabrik]] (1884), [[Trevarelokalet]] (1895), direktør [[Gabriel Kielland Hauge]]s bolig, som var en ombygd møllerbolig av eldre dato, og direktør [[Christen A. Segelcke]]s bolig (1893). Videre ligger ett av de aller eldste husene i Strømmen her: [[Saugdalen Brugsskole]] på [[Flækken]]. Skolens første lille hus ble bygd her i [[1760]], og senere ombygd og påbygd. Skolen ble avløst av [[Sagdalen skole]]s eldste bygning i [[1901]], men huset ligger fortsatt i nummer 29. Ellers fantes flere boliger for ansatte ved trevarefabrikken, og øverst i bakken ned mot [[Sagdalen]] ligger fremdeles villaen som i sin tid var pensjonat, og hvor [[Sigrid Undset]] tilbrakte sommeren 1903 sammen med sin mor. I sagperioden ble veien forsynt med bakhunbord på tvers for at hestene skulle få godt spenntak opp bakken.</onlyinclude | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori: Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori: Lørenskog kommune]] | [[Kategori:Lørenskog kommune]] | ||
[[Kategori: Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
{{ | {{bm}} | ||
{{trenger kilder}} | |||
Nåværende revisjon fra 25. apr. 2024 kl. 10:49
Sagdalsveien på Strømmen i Skedsmo kommune knyttet sammen to viktige områder der Strømmen stasjon lå i den ene enden og Gisledal mølle i den andre. Underveis lå flere andre sentrale bygninger: Suphammergården fra rundt 1895 med Strømmens Bygningssnekkeri fra 1930, Ambs landhandel (1892), Strømmen Trævarefabrik (1884), Trevarelokalet (1895), direktør Gabriel Kielland Hauges bolig, som var en ombygd møllerbolig av eldre dato, og direktør Christen A. Segelckes bolig (1893). Videre ligger ett av de aller eldste husene i Strømmen her: Saugdalen Brugsskole på Flækken. Skolens første lille hus ble bygd her i 1760, og senere ombygd og påbygd. Skolen ble avløst av Sagdalen skoles eldste bygning i 1901, men huset ligger fortsatt i nummer 29. Ellers fantes flere boliger for ansatte ved trevarefabrikken, og øverst i bakken ned mot Sagdalen ligger fremdeles villaen som i sin tid var pensjonat, og hvor Sigrid Undset tilbrakte sommeren 1903 sammen med sin mor. I sagperioden ble veien forsynt med bakhunbord på tvers for at hestene skulle få godt spenntak opp bakken.