276 462
redigeringer
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb| Sam Eyde foto 1908.jpg|Foto av Sam Eyde fra 1908.| Ludwik Szacinski/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Sam Eyde|Sam (Samuel) Eyde]]''' (født 29. oktober 1866 i [[Arendal]], død 21. juni 1940) var ingeniør og industrigründer. Sammen med [[Kristian Birkeland]] skapte Eyde det tekniske grunnlag for den norske nitrogenindustrien, og var med på å stifte Elektrokemisk (Elkem) og [[Norsk Hydro]], hvor han også var generaldirektør. Eyde stod også bak opprettelsen av industristedet [[Eydehavn]] nord for Arendal. Han var en periode stortingsrepresentant for Høyre, og var også norsk sendemann til Polen. </onlyinclude> | '''[[Sam Eyde|Sam (Samuel) Eyde]]''' (født 29. oktober 1866 i [[Arendal]], død 21. juni 1940) var ingeniør og industrigründer. Sammen med [[Kristian Birkeland]] skapte Eyde det tekniske grunnlag for den norske nitrogenindustrien, og var med på å stifte Elektrokemisk (Elkem) og [[Norsk Hydro]], hvor han også var generaldirektør. Eyde stod også bak opprettelsen av industristedet [[Eydehavn]] nord for Arendal. Han var en periode stortingsrepresentant for Høyre, og var også norsk sendemann til Polen. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Sam Eyde var sønn av skipsreder Samuel Eyde (1819-1902) og Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906). Eyde var først gift, i 1895, med Anna Ulrikka ( | Sam Eyde var sønn av skipsreder [[Samuel Eyde (1819–1902)|Samuel Eyde]] (1819-1902) og [[Elina Christine Amalie Stephansen]] (1829-1906). Eyde var først gift, i 1895, med [[Anna Ulrikka Mörner|Anna Ulrikka («Ulla») Mörner]] (1873-1961), ekteskapet oppløst i 1912, deretter i 1913 med skuespiller [[Elida Eyde|Elida («Elly») Simonsen]] (1885- 1960). Han var bror av konsul og reder [[Christian Samuel Eyde]] (1850-1931). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb | Sam Eyde statue Rjukan.jpg |Statue av Sam Eyde på torget i Rjukan, utført av Gunnar Utsond (1920). |Mari Olsen (2014)}} | ||
{{ | {{Thumb|Sam Eyde gravmausoleum Borre kirkegård.jpg|Sam Eyde er gravlagt i et gravmausoleum på [[Borre kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Sam Eyde vokste opp i Arendal. Han fullførte middelskole og realgymnas i Kristiania, og begynte i 1885 på [[Krigsskolen]], hvor han tok nederste avdeling. Ved folketellingen for Arendal i 1885 er Sam Eyde registrert som ''kadet'' i Vestregade 99. Dette var samme år som han begynte på Krigsskolen. Deretter studerte han ved [[Technische Hochschule Berlin]], hvor han ble diplomingeniør i 1891 innen bygningsfag. | Sam Eyde vokste opp i Arendal. Han fullførte middelskole og realgymnas i Kristiania, og begynte i 1885 på [[Krigsskolen]], hvor han tok nederste avdeling. Ved folketellingen for Arendal i 1885 er Sam Eyde registrert som ''kadet'' i Vestregade 99. Dette var samme år som han begynte på Krigsskolen. Deretter studerte han ved [[Technische Hochschule Berlin]], hvor han ble diplomingeniør i 1891 innen bygningsfag. | ||
Eyde ble i Tyskland etter endt utdannelse, hvor han arbeidet sju år som ingeniør. Han spesialiserte seg på utformingen av jernbanestasjoner, kanaler og havneanlegg i byområder. Sam Eyde var blant annet seksjonssjef under bygginga av Elbe-Trave-kanalen midt på 1890-tallet, og med denne bakgrunnen etablerte han sitt eget ingeniørkontor i Kristiania i 1898. | Eyde ble i Tyskland etter endt utdannelse, hvor han arbeidet sju år som ingeniør. Han spesialiserte seg på utformingen av jernbanestasjoner, kanaler og havneanlegg i byområder. Sam Eyde var blant annet seksjonssjef under bygginga av Elbe-Trave-kanalen midt på 1890-tallet, og med denne bakgrunnen etablerte han sitt eget ingeniørkontor i Kristiania i 1898. | ||
Eyde innledet på begynnelsen av 1900-tallet et samarbeid med brødrene Knut og Marcus Wallenberg og deres investeringsbank, og sammen sto de blant annet bak innkjøpet av Vamma i nedre Glomma i 1902 og Rjukanfossen i 1903. | Eyde innledet på begynnelsen av 1900-tallet et samarbeid med de svenske brødrene Knut og Marcus Wallenberg og deres investeringsbank, og sammen sto de blant annet bak innkjøpet av Vamma i nedre [[Glomma]] i 1902 og [[Rjukanfossen]] i 1903. | ||
13. februar 1903 møtte Eyde fysikkprofessoren [[Kristian Birkeland]], og sammen utviklet de en idé som Birkeland tok patent på etter noen få dager; lysbuemetoden eller ''Birkeland-Eyde-metoden'', som kunne binde nitrogenet i luften og slik lage salpetersyre og produsere kunstig gjødning (norgesalpeter). De norske og svenske gründerne stiftet selskapet Elektrokemisk (Elkem) 2. januar 1904, og med fransk kapital ble selskapet [[Norsk Hydro]] etablert 2. desember 1905 med Eyde som selskapets generaldirektør. Eyde var samtidig administrerende direktør i Elektrokemisk. I årene 1906-08 bygde Eydes ingeniørkontor dessuten ut første etappe av [[Tyssefallene]], som skulle levere kraft til ny industri ved Odda. Ved folketellingen for Kristiania i 1910 er Eyde oppført som ''Generaldirektør'' på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54. | 13. februar 1903 møtte Eyde fysikkprofessoren [[Kristian Birkeland]], og sammen utviklet de en idé som Birkeland tok patent på etter noen få dager; lysbuemetoden eller ''Birkeland-Eyde-metoden'', som kunne binde nitrogenet i luften og slik lage salpetersyre og produsere kunstig gjødning (norgesalpeter). De norske og svenske gründerne stiftet selskapet Elektrokemisk (Elkem) 2. januar 1904, og med fransk kapital ble selskapet [[Norsk Hydro]] etablert 2. desember 1905 med Eyde som selskapets generaldirektør. Eyde var samtidig administrerende direktør i Elektrokemisk. I årene 1906-08 bygde Eydes ingeniørkontor dessuten ut første etappe av [[Tyssefallene]], som skulle levere kraft til ny industri ved Odda. Ved folketellingen for Kristiania i 1910 er Eyde oppført som ''Generaldirektør'' på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54. | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg|Flere gater og veier i landet er oppkalt etter Sam Eyde. På Furuset i Oslo møtes [[Sam Eydes vei (Oslo)|Sam Eydes vei]] og [[Professor Birkelands vei (Oslo)|Professor Birkelands vei]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 21. juni 1940, ble Sam Eyde beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 21. juni 1940, ble Sam Eyde beskrevet slik (utdrag): | ||
Linje 44: | Linje 44: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Sam Eyde som seksjonssjef under arbeidet med Elbe-Travekanalen - no-nb digifoto 20160421 00206 bldsa EYDE 5 03 051.jpg|Sam Eyde som seksjonssjef under arbeidet med | Fil:Sam Eyde som seksjonssjef under arbeidet med Elbe-Travekanalen - no-nb digifoto 20160421 00206 bldsa EYDE 5 03 051.jpg|Sam Eyde som seksjonssjef under arbeidet med Elben-Lübeck-kanalen. {{byline|Eydesamlinga}} | ||
Fil:Fra Sam Eydes hjem, Semb hovedgård, Horten - no-nb digifoto 20150421 00001 bldsa EYDE 5 17B 030.jpg|Sam Eydes hjem på Semb hovedgård. {{byline|Ukjent, fra Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Fra Sam Eydes hjem, Semb hovedgård, Horten - no-nb digifoto 20150421 00001 bldsa EYDE 5 17B 030.jpg|Sam Eydes hjem på Semb hovedgård. {{byline|Ukjent, fra Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Fra Sam Eydes hjem - no-nb digifoto 20150421 00012 bldsa EYDE 5 17B 081.jpg|Sam Eydes hjem på Semb hovedgård. {{byline|Ukjent, fra Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Fra Sam Eydes hjem - no-nb digifoto 20150421 00012 bldsa EYDE 5 17B 081.jpg|Sam Eydes hjem på Semb hovedgård. {{byline|Ukjent, fra Nasjonalbiblioteket}} | ||
Linje 70: | Linje 70: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1866]] | [[Kategori:Fødsler i 1866]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1940]] | [[Kategori:Dødsfall i 1940]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bedriftsledere]] | ||
[[Kategori:Arendal kommune]] | [[Kategori:Arendal kommune]] | ||
[[Kategori:Horten kommune]] | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
Linje 78: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |