Sarpefossen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sarpfossen lindahl 2.jpg|Sarpefossen med Sarpefossen bru.|[[Axel Lindahl]]}} | {{thumb|Sarpsborg Sarpefossen 200629.jpg|Toget på brua i bakgrunnen illustrerer godt størrelsen på vannfallet.|Leif-Harald Ruud|2020}} | ||
'''[[Sarpefossen]]''' er en foss i [[Glomma]]. Den ligger i tidligere [[Tune kommune]], nå [[Sarpsborg]], og var helt sentral i utviklinga av Sarpsborg som industriby. | {{thumb|Sarpfossen lindahl 2.jpg|Sarpefossen med Sarpefossen bru. Brua på bildet ble erstattet av en ny i 1931.|[[Axel Lindahl]]}} | ||
'''[[Sarpefossen]]''' er en foss i [[Glomma]]. Den ligger i tidligere [[Tune kommune]], nå [[Sarpsborg]], og var helt sentral i utviklinga av Sarpsborg som industriby. | |||
Fossen har en gjennomsnittlig vannføring på 577 m³, og fallet er på 23 meter. Den regnes som [[Europa|Europas]] største vannfall, riktignok i tett konkurranse med Dettifoss på [[Island]] og Rhinfallet i [[Sveits]]. | |||
Navnet var opprinnelig Sarpr, og det er kombinasjonen av dette navnet og bynavnet Borg som har gitt navnet Sarpsborg. Borg ble grunnlag av [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] i 1016. Det gikk å seile langskip opp til fossen, men man kom seg ikke videre med de store skipene. | Navnet var opprinnelig Sarpr, og det er kombinasjonen av dette navnet og bynavnet Borg som har gitt navnet Sarpsborg. Borg ble grunnlag av [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] i 1016. Det gikk å seile langskip opp til fossen, men man kom seg ikke videre med de store skipene. | ||
I 1312 ga [[Håkon V Magnusson]] godset [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] til svigersønnen [[Havtore Jonsson]]. Fossen var en del av eiendommen, og Havtore ble pålagt å anlegge ei mølle der. Det er mulig at det lå ei kvern i fossen allerede fra Olav den helliges tid, men det er | I 1312 ga [[Håkon V Magnusson]] godset [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] til svigersønnen [[Havtore Jonsson]]. Fossen var en del av eiendommen, og Havtore ble pålagt å anlegge ei mølle der. Det er mulig at det lå ei kvern i fossen allerede fra Olav den helliges tid, men det er først på 1300-tallet at det er sikkert dokumentert at vannkrafta ble brukt. På 1400-tallet ble Sarpsborg en stadig viktigere havn, med utføring av tømmer og andre varer. Det var handel både med [[Nederland]] og [[Hansaforbundet]]. | ||
I februar 1702 raste hovedbygningen på Borregaard ut i fossen. Godseier [[Jens Werenskiold]], kona, sønnen og hovmesteren klarte å komme seg i sikkerhet, men 14 mennesker og 200 dyr omkom. | I februar 1702 raste hovedbygningen på Borregaard ut i fossen. Godseier [[Jens Werenskiold]], kona, sønnen og hovmesteren klarte å komme seg i sikkerhet, men 14 mennesker og 200 dyr omkom. | ||
| Linje 15: | Linje 19: | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2395&s=n&str= 13. januar 1312 (Bergen): Kong Haakon Magnussøn gir gården og tomten i Sarpsborg til Hafthor Jonssøn og arvinger DN. III 97] | * [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2395&s=n&str= 13. januar 1312 (Bergen): Kong Haakon Magnussøn gir gården og tomten i Sarpsborg til Hafthor Jonssøn og arvinger DN. III 97] | ||
* {{WP-lenke|Sarpefossen|nb}} | * {{WP-lenke|Sarpefossen|nb}} | ||
[[Kategori:Fosser]] | [[Kategori:Fosser]] | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Sarpsborg kommune]] | [[Kategori:Sarpsborg kommune]] | ||
{{artikkelkoord|59.27629|N|11.13138|Ø}} | {{artikkelkoord|59.27629|N|11.13138|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 13:12
Sarpefossen er en foss i Glomma. Den ligger i tidligere Tune kommune, nå Sarpsborg, og var helt sentral i utviklinga av Sarpsborg som industriby.
Fossen har en gjennomsnittlig vannføring på 577 m³, og fallet er på 23 meter. Den regnes som Europas største vannfall, riktignok i tett konkurranse med Dettifoss på Island og Rhinfallet i Sveits.
Navnet var opprinnelig Sarpr, og det er kombinasjonen av dette navnet og bynavnet Borg som har gitt navnet Sarpsborg. Borg ble grunnlag av Olav Haraldsson i 1016. Det gikk å seile langskip opp til fossen, men man kom seg ikke videre med de store skipene.
I 1312 ga Håkon V Magnusson godset Borregaard til svigersønnen Havtore Jonsson. Fossen var en del av eiendommen, og Havtore ble pålagt å anlegge ei mølle der. Det er mulig at det lå ei kvern i fossen allerede fra Olav den helliges tid, men det er først på 1300-tallet at det er sikkert dokumentert at vannkrafta ble brukt. På 1400-tallet ble Sarpsborg en stadig viktigere havn, med utføring av tømmer og andre varer. Det var handel både med Nederland og Hansaforbundet.
I februar 1702 raste hovedbygningen på Borregaard ut i fossen. Godseier Jens Werenskiold, kona, sønnen og hovmesteren klarte å komme seg i sikkerhet, men 14 mennesker og 200 dyr omkom.
Det høye fallet og de ville strykene skapte utfordringer for tømmerfløtingen. Dette ble i første omgang søkt løst gjenom tømmerrenner, men i 1905 ble det bestemt å legge om fløtingen til Glommas vestre løp og sikret gjennom Eidet tømmertunnel som sto ferdig i 1909 og var i drift fram till fløtingen opphørte her i 1985.
Det er i dag tre kraftverk i fossen: Sarp kraftverk (80 MW), Hafslund kraftverk (31 MW) og Borregaard kraftverk (31 MW).