Sjølyst (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sjølyst flyfoto 1966.jpg|Sjølyst med [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]] med [[Sjølystveien]] som passerer bak Messehallen. Jernbanesporet til [[Drammenbanen]] går i bru over [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] nede til høyre. [[Bestum (strøk)|Bestum]] og [[Bestumkilen]] i bakgrunnen, hvor [[Hoffselva]] munner ut. Denne er senere blitt bydelsgrense mellom Ullern og Frogner.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1966}}
{{thumb|Sjølyst flyfoto 1966.jpg|Sjølyst med [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]] med [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] som passerer bak Messehallen. Jernbanesporet til [[Drammenbanen]] går i bru over [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] nede til høyre. [[Bestum (strøk)|Bestum]] og [[Bestumkilen]] i bakgrunnen, hvor [[Hoffselva]] munner ut. Delen fra Sjølystveien er senere blitt bydelsgrense mellom Ullern og Frogner.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1966}}
{{thumb|Sølyst Oslo.jpg|Løkkeeiendommen [[Sølyst]] som ga strøket navn, rett før den rives.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1957}}
'''[[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]]''' er et strøk i [[Bydel Frogner]] og [[Bydel Ullern]] i [[Oslo kommune]]. Området ligger i bunnen av [[Bestumkilen]] og har navn etter eiendommen [[Sølyst]] som ble revet i 1957 i forbindelse med en omlegging av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] som eiendommen hadde adresse til som nr. 164.
'''[[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]]''' er et strøk i [[Bydel Frogner]] og [[Bydel Ullern]] i [[Oslo kommune]]. Området ligger i bunnen av [[Bestumkilen]] og har navn etter eiendommen [[Sølyst]] som ble revet i 1957 i forbindelse med en omlegging av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] som eiendommen hadde adresse til som nr. 164.


[[Hoffselva]] renner gjennom strøket og munner her ut i Bestumkilen. Elva er også bydelsgrense, slik at øst for elva er i Bydel Frogner og vest er i Bydel Ullern.
== Frogner/Ullern ==
[[Hoffselva]] renner gjennom strøket og munner her ut i Bestumkilen. Nederste del av elva opp til [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] er også bydelsgrense, slik at øst for elva er i Bydel Frogner og vest er i Bydel Ullern.
 
Bydelgrensen følger deretter Sjølystveien fram til [[Frognerelva (Oslo)|Frognerelva]] og følger denne opp til [[Frognerparken]] hvor også  den tidligere grensen mellom Oslo og Aker gikk.


== Historie ==
== Historie ==
 
{{thumb|Sjølyst og Karenslyst omkr 1820.jpg|Dagens strøk Sjølyst på et maleri fra 1820. I venstre bildekant ligger [[Karenslyst]] med omtrent midt i bildet på venstre side av Drammensveien ligger [[Sølyst]].|[[Oslo Museum]]}}
{{thumb|Sølyst Oslo.jpg|Løkkeeiendommen [[Sølyst]] som ga strøket navn, rett før den rives.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1957}}
Området gikk sammen med hele eidet mellom Bestumkilen og [[Frognerkilen]] under navnet [[Tyskestranden]] fram til 1890-åra. Området vest for Hoffselva tilhørte hovedsakelig [[Øvre Bestum]], gnr. 5, mens områdene øst for Hoffselva tilhørte hovedsakelig og var en del av [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)|Søndre Skøyen]], gnr 3.
Området gikk sammen med hele eidet mellom Bestumkilen og [[Frognerkilen]] under navnet [[Tyskestranden]] fram til 1890-åra. Området vest for Hoffselva tilhørte hovedsakelig [[Øvre Bestum]], gnr. 5, mens områdene øst for Hoffselva tilhørte hovedsakelig og var en del av [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)|Søndre Skøyen]], gnr 3.


Bortsett fra forlystelsesstedet [[Karenslyst]] fra rundt 1850 og utskillelse av noen [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommer]], som Sølyst, kjøpt fra Øvre Bestum i 1796, var området et landlig landbruksområde fram til industrialiseringen kom til særlig Tyskestranden og området opp mot Drammensveien i 1870-årene som følge av at [[Drammenbanen]] åpnet i 1872. Blant etableringene var [[Skabo Jernbanevognfabrik]] fra 1874, og [[Thunes mekaniske verksted]] mellom Drammenbanen og Drammensveien fra 1898, hvor løkkeeiendommen og landstedet Kjellebekk hadde ligget.
Bortsett fra utskillelse av noen [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommer]], som Sølyst, kjøpt fra Øvre Bestum i 1796 og [[Karenslyst]] fra 1790, var området et landlig landbruksområde fram til industrialiseringen kom til særlig Tyskestranden og området opp mot Drammensveien i 1870-årene som følge av at [[Drammenbanen]] åpnet i 1872. Blant etableringene var [[Skabo Jernbanevognfabrik]] fra 1874, og [[Thunes mekaniske verksted]] mellom Drammenbanen og Drammensveien fra 1898, hvor løkkeeiendommen og landstedet Kjellebekk hadde ligget.
{{thumb|Sjølyst Skøyen 1938.jpg|Området med industraliseringen.|[[Oslo byarkiv]]|1938}}
Denne industrialiseringen medførte en viss nedbygging av området, både med næringsbygg, men også noen boliger knyttet til virksomhetene.


Denne industrialiseringen medførte en viss nedbygging av området, både med næringsbygg, men også noen boliger knyttet til virksomhetene.
I 1898 ble Sølyst kjøpt av Kristiania kommune som hadde planer om å oppføre et nytt gassverk på dette området. Det fant reguleringsmyndighetene i [[Aker kommune]] lite tiltrekkende, og la i stedet i 1918 fram en ambisiøs plan for området, med havneetablering og omfattende byutvikling. Planen var nok svakt fundert, og med [[Mellomkrigstiden|de økonomiske nedgangstidene]] i fra 1920–1921 og i de kommende årene gjorde den slags ambisiøse byetablingsplaner umulige.


== Norges Varemesse ==
== Norges Varemesse ==
{{Utdypende artikkel|Norges Varemesse (Sjølyst)}}
Området ble omregulert og videreutviklet fra slutten av 1950-åra, blant annet ble [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] opparbeidet og åpnet i 1959 og den omleggingen denne medførte også med hensyn til Drammensveien, medførte at Sølyst ble revet i februar 1957.
3. januar 1956 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for oppføring av en messehall på Sjølyst, og etter drøyt 2 ½ års byggetid kunne anlegget åpnes 3. mai 1962, arkitekter var [[Jan Inge Hovig]], [[Egil Mørck]] og [[Christian Norberg-Schulz]].
Anlegget fikk navnet Messehallen på folkemunne, og i løpet av de 40 årene denne eksisterte, trakk den et stort publikum til strøket og gjorde det ganske kjent, dette være seg til utstillingene, men også til serveringsstedene og arrangementer som ble avviklet i hallen, som banketter, sirkus og idrettsarrangementer.
== Ny boligbygging fra 1990-åra==
Etter at en del av de store industriarealene i området ble frigitt, eller tidligere industribygg ble ombygget, har det vært ut omfattende boligbygging i området.


== Ny boligbygging fra 2002 ==
Særlig etter at «Messehallen» ble revet i 2002, har området utviklet seg til et relativt tettbebygd boligområde, men har fortsatt stor grad av næringsdrift. På tomta etter Norges Varemesse er det i årene 2003 til 2008 oppført boliger og næringsbygg på eiendommen, som i dag kalles Sjølyststranda som har fire boligblokker med til sammen 570 leiligheter. Vest for blokkene ble [[Sjølystveien]] lagt under et lokk som medfører at blokkene er omgitt av et parkmessig behandlet grøntområde og omgivelsene er ganske forandret i forhod til hverdan det var da Messehallen sto her.  
Etter at [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesses bygning]] («Messehallen»), oppført 1962, ble revet i 2002, har området utviklet seg til et relativt tettbebygd boligområde, men har fortsatt stor grad av næringsdrift. På tomta etter Norges Varemesse er det i årene 2003 til 2008 oppført boliger og næringsbygg på eiendommen, som i dag kalles Sjølyststranda som har fire boligblokker med til sammen 570 leiligheter. Vest for blokkene ble [[Sjølystveien]] lagt under et lokk som medfører at blokkene er omgitt av et parkmessig behandlet grøntområde og omgivelsene er ganske forandret i forhod til hverdan det var da Messehallen sto her.  


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 24: Linje 37:
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:Bydek Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
95 749

redigeringer