Skribenter
11 425
redigeringer
Bearbeiding av tekst. Satt inn foto.
(formaterer og skriver ingress) |
(Bearbeiding av tekst. Satt inn foto.) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Etter hvert som baneanleggene ble utvidet og steder med behov for omstigning og omlasting ble stadig flere, ble ulempen med manglende standardisering påtagelig. Her i landet fikk smalspor nådestøtet da Stortinget i [[1898]] vedtok at [[Bergensbanen]] skulle bygges som [[normalsporet jernbane]]. I praksis tok det imidlertid lang tid før alle [[sporbrudd]] i Norge var avviklet. | Etter hvert som baneanleggene ble utvidet og steder med behov for omstigning og omlasting ble stadig flere, ble ulempen med manglende standardisering påtagelig. Her i landet fikk smalspor nådestøtet da Stortinget i [[1898]] vedtok at [[Bergensbanen]] skulle bygges som [[normalsporet jernbane]]. I praksis tok det imidlertid lang tid før alle [[sporbrudd]] i Norge var avviklet. | ||
{{thumb|Hamar omlasting 1880-1915.jpg|Hamar omlasting fra smalspor til bredspor mellom 1880 og 1915|Ukjent/Jernbanemuseet}} | |||
== Smalsporstriden i Norge == | == Smalsporstriden i Norge == | ||
Spørsmålet om jernbanens sporvidde var i mange år gjenstand for en opprivende strid mellom politikere og jernbaneingeniører her i landet. Vi fikk derfor bredsporede ([[normalsporet jernbane]]) og [[smalsporet jernbane]] om hverandre, men i ettertid kan vi likevel si at det ble et mønster i virvaret: Banene mot Sverige ble nemlig bygget med bred sporvidde så de kunne knyttes direkte til bredsporbanene på svensk side. | Spørsmålet om jernbanens sporvidde var i mange år gjenstand for en opprivende strid mellom politikere og jernbaneingeniører her i landet. Det er viktig å skille mellom politikk i betydningen politisk utredning og i betydning beslutning om tiltak i en budsjettsituasjon. Normalt vil det si beslutning for et år av gangen. Vi fikk derfor bredsporede ([[normalsporet jernbane]]) og [[smalsporet jernbane]] om hverandre, men i ettertid kan vi likevel si at det ble et mønster i virvaret: Banene mot Sverige ble nemlig bygget med bred sporvidde så de kunne knyttes direkte til bredsporbanene på svensk side. | ||
Dette er greit å konstatere i ettertid, men ideen om et prinsipp var nok til stede likevel. For i Stortingsproposisjon nr. 19/1908 «Ang. anlæg af nye jernbaner.» kan vi lese følgende på side 9f der jernbanebyggingen midt på 1870-tallet omtales: | Dette er greit å konstatere i ettertid, men ideen om et prinsipp var nok til stede likevel. For i Stortingsproposisjon nr. 19/1908 «Ang. anlæg af nye jernbaner.» kan vi lese følgende på side 9f der jernbanebyggingen midt på 1870-tallet omtales: | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
Dette understreker ytterligere at det fantes et slikt handlingsprinsipp. At dette prinsippet allerede i [[1891]] fikk sine tvilere, rokker ikke ved det herved etablerte faktum at det gjennom en 15 års periode fantes et slikt prinsipp som var rettesnor når nye baners sporvidde skulle avgjøres. | Dette understreker ytterligere at det fantes et slikt handlingsprinsipp. At dette prinsippet allerede i [[1891]] fikk sine tvilere, rokker ikke ved det herved etablerte faktum at det gjennom en 15 års periode fantes et slikt prinsipp som var rettesnor når nye baners sporvidde skulle avgjøres. | ||
== Smalsporede strekninger == | |||
Her følger en oversikt over strekninger som i en periode har hatt avvikende sporvidder i Norge. | |||
{{thumb|Normalspor og smalspor sammen.JPG|Normalspor og smalspor på samme bane - her på Jernbanemuseet.|Steinar Bunæs}} | |||
<big>'''1067 mm sporvidde'''</big> | |||
* Kristiania V-Drammen-Larvik-Skien G | |||
* Drammen-Hønefoss-Randsfjorden | |||
* Hokksund-Kongsberg | |||
* Vikersund-Krøderen | |||
* Lier-Svangstrand | |||
* Holmestrand-Hvittingfoss | |||
* Tønsberg-Eidsfoss | |||
* Skoppum-Horten | |||
* Eidanger-Brevik | |||
* Arendal-Treungen | |||
* Grimstad-Rise | |||
* Lillesand-Flaksvatn | |||
* Stavanger-Egersund-Flekkefjord | |||
* Egersund P-Egersund G | |||
* Ganddal-Ålgård | |||
* Bergen-Voss | |||
* Hamar-Røros-Støren-Trondheim | |||
* Finneid-Sulitjelma | |||
<big>'''1000 mm sporvidde'''</big> | |||
* Løkken-Thamshavn | |||
* Trondheim sporvei og Gråkallbanen | |||
<big>'''750 mm sporvidde'''</big> | |||
* Sørumsand-Skulerud | |||
* Nesttun-Os | |||
* Sjønstå-Hellarmo (Sulitjelmabanen) | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||