Snåsa meieri: Forskjell mellom sideversjoner

[[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene.

== Innbydelse til «aktietegning» ==

Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet.  

25. januar 1886 møtte 49 interessenter til konstituerende møte. Det ble vedtatt å bygge et meieri i Viosen. Snaasens Aktie-Dampmeieri ble konstituert med Martinus Muus som styreformann. Aksjekapitalen var på snaue 12.000 kroner.  

== Ny ledelse – med store problemer som løste seg ==

I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer.

I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere.

== Fellesmeieri ==

I [[1938]] ble A/L Snåsa meieri konstituert som fellesmeieri for bygda. Etter at Brede meieri brant i [[1924]] hadde vestbyggene gitt opp å bygge nytt, og kom nå med som andelseiere. Det ble ordnet med transport både fra [[Øverbygda (Snåsa)|Øverbygda]] og [[Vestbygda (Snåsa|Vestbygda]]. I [[1939]] ble det veid inn nær halvannen million kilo melk til en snittpris av 16,26 øre. Under krigen gikk leveransene noe ned, selv om det i [[1942]] kom 46 nye leverandører som en følge av pålegg fra rasjoneringsmyndighetene. I disse åra var det konsummelk som utgjorde brorparten av meieriets omsetning.

== Etterkrigstid, oppgang, nybygg og velstand ==

Etter andre verdenskrig steg leveransene ytterligere. Men det ble også klart for alle at den gamle meieribygningen ikke lenger tilfredsstilte tidas krav. Byggeplaner ble tatt opp, og man vedtok å kjøpe ny tomt i Viosen. Men det var mange som heller ville flytte meieriet til [[Snåsa stasjon|Stasjonen]], og etter en hissig drakamp besluttet man i [[1950]] å bygge nymeieriet der.  

== Kilder ==

[[Kategori:Snåsa kommune]]

[[Kategori:Meieri]]

[[Kategori:Etableringer i 1886]]

{{F1}}