Skribenter
95 703
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. | '''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. | ||
Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig|kirkestriden]]. | Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om [[nasjonal ungdomstjeneste]] og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig|kirkestriden]]. | ||
Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa. | Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa. | ||