Skribenter
95 749
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Trondheim katedralskole.jpg|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).| [[:Commons:User:Jensens]]|2007}} | ||
'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]].</onlyinclude> | '''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]].</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb|85 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00408 bldsa PK17517.jpg|Skolebygget fra 1787 i Munkegata, med Nidarosdomen i bakgrunnen.|Ukjent / Mittet & Co.|1920-åra}} | |||
Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater. | Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]]. | Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]]. | ||
Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff]] og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964. | Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964. | ||
I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene. | I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene. | ||
| Linje 90: | Linje 90: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Olaus Michael Schmidt]] | |||
|1806– | |||
|Senere [[høyesterettsassessor]] og statsråd. | |||
|} | |} | ||
| Linje 170: | Linje 173: | ||
|1665 | |1665 | ||
|Prest | |Prest | ||
|- | |||
|[[Ferdinand Roll]] | |||
|1847 | |||
|Politiker, dommer | |||
|- | |- | ||
|[[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] | |[[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] | ||
| Linje 210: | Linje 217: | ||
* {{Trondheim byleksikon 1996}} | * {{Trondheim byleksikon 1996}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Videregående utdanning]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||