Skribenter
95 749
redigeringer
(→Elever: Ingstad) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Trondheim katedralskole.jpg|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).| [[:Commons:User:Jensens]]|2007}} | ||
'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]]. | '''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]].</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb|85 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00408 bldsa PK17517.jpg|Skolebygget fra 1787 i Munkegata, med Nidarosdomen i bakgrunnen.|Ukjent / Mittet & Co.|1920-åra}} | |||
Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater. | Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]]. | Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]]. | ||
Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff]] og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag | Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964. | ||
I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene. | I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene. | ||
Linje 53: | Linje 53: | ||
* [[Carl Arnoldus Müller (1818–1893)|Carl Arnoldus Müller]], 1851–1874. | * [[Carl Arnoldus Müller (1818–1893)|Carl Arnoldus Müller]], 1851–1874. | ||
* [[Hans Henrik Petersen (1827–1906)|Hans Henrik Petersen]], 1874–1902. | * [[Hans Henrik Petersen (1827–1906)|Hans Henrik Petersen]], 1874–1902. | ||
* [[Knut Henrik | * [[Knut Henrik Lossius]], 1902–1915. | ||
* [[Hans Jenssen Johanssen (1857–1939)|Hans Jenssen Johanssen]], 1915–1925. | * [[Hans Jenssen Johanssen (1857–1939)|Hans Jenssen Johanssen]], 1915–1925. | ||
* [[Axel Sommerfelt (1860–1938)|Axel Sommerfelt]], 1925–1931. | * [[Axel Sommerfelt (1860–1938)|Axel Sommerfelt]], 1925–1931. | ||
Linje 81: | Linje 81: | ||
|1880 | |1880 | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Henrik Henriksen (1903–1983)|Henrik Henriksen]] | |||
|1936-1950. | |||
|Ble senere rektor i Haugesund og i Oslo. | |||
|- | |- | ||
|Leif Skarkerud | |Leif Skarkerud | ||
| | |1939–1953 | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Olaus Michael Schmidt]] | |||
|1806– | |||
|Senere [[høyesterettsassessor]] og statsråd. | |||
|} | |} | ||
Linje 105: | Linje 113: | ||
|1963 | |1963 | ||
|Jurist og forfatter | |Jurist og forfatter | ||
|- | |||
|[[Arvid Brodersen]] | |||
|1923 | |||
|Sosiolog | |||
|- | |- | ||
|[[Hans Parelius Brown]] | |[[Hans Parelius Brown]] | ||
Linje 125: | Linje 137: | ||
|1217 | |1217 | ||
|Konge | |Konge | ||
|- | |- | ||
|[[Henrik Jakob Jelstrup]] | |[[Henrik Jakob Jelstrup]] | ||
Linje 137: | Linje 145: | ||
|1794 | |1794 | ||
|Eidsvollsmann | |Eidsvollsmann | ||
|- | |||
|[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Landmark]] | |||
|1906 | |||
|Arkitekt | |||
|- | |- | ||
|[[Ole Andreas Lindeman]] | |[[Ole Andreas Lindeman]] | ||
Linje 161: | Linje 173: | ||
|1665 | |1665 | ||
|Prest | |Prest | ||
|- | |||
|[[Ferdinand Roll]] | |||
|1847 | |||
|Politiker, dommer | |||
|- | |- | ||
|[[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] | |[[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] | ||
Linje 188: | Linje 204: | ||
|[[Helga Stene]] | |[[Helga Stene]] | ||
|1923 | |1923 | ||
| | |Lektor | ||
|- | |- | ||
|[[Erling Viksjø]] | |[[Erling Viksjø]] | ||
Linje 199: | Linje 215: | ||
* [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Trondheim katedralskole|nb}}. | * {{WP-lenke|Trondheim katedralskole|nb}}. | ||
* {{Trondheim byleksikon 1996}} | * {{Trondheim byleksikon 1996}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Videregående utdanning]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | |||
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]] | [[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} |