Trondheim katedralskole: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(→‎Elever: Ingstad)
Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|85 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00408 bldsa PK17517.jpg|Skolebygget fra 1787 i Munkagata, med Nidarosdomen i bakgrunnen.|Ukjent / Mittet & Co.|1920-åra}}
<onlyinclude>{{thumb|Trondheim katedralskole.jpg|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt:  [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).| [[:Commons:User:Jensens]]|2007}}
'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]].
'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]].</onlyinclude>


==Historie==
==Historie==
 
{{thumb|85 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00408 bldsa PK17517.jpg|Skolebygget fra 1787 i Munkegata, med Nidarosdomen i bakgrunnen.|Ukjent / Mittet & Co.|1920-åra}}
Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater.
Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater.


Linje 12: Linje 12:
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]].
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]].


Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff]] og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag fylke]] i 1964.  
Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.  


I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.  
I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.  
Linje 53: Linje 53:
* [[Carl Arnoldus Müller (1818–1893)|Carl Arnoldus Müller]], 1851–1874.
* [[Carl Arnoldus Müller (1818–1893)|Carl Arnoldus Müller]], 1851–1874.
* [[Hans Henrik Petersen (1827–1906)|Hans Henrik Petersen]], 1874–1902.
* [[Hans Henrik Petersen (1827–1906)|Hans Henrik Petersen]], 1874–1902.
* [[Knut Henrik Holtermann Lossius (1847–1915)|Knut Henrik Holtermann Lossius]], 1902–1915.
* [[Knut Henrik Lossius]], 1902–1915.
* [[Hans Jenssen Johanssen (1857–1939)|Hans Jenssen Johanssen]], 1915–1925.
* [[Hans Jenssen Johanssen (1857–1939)|Hans Jenssen Johanssen]], 1915–1925.
* [[Axel Sommerfelt (1860–1938)|Axel Sommerfelt]], 1925–1931.
* [[Axel Sommerfelt (1860–1938)|Axel Sommerfelt]], 1925–1931.
Linje 81: Linje 81:
|1880
|1880
|
|
|-
|[[Henrik Henriksen (1903–1983)|Henrik Henriksen]]
|1936-1950.
|Ble senere rektor i Haugesund og i Oslo.
|-
|-
|Leif Skarkerud
|Leif Skarkerud
|1939–1593
|1939–1953
|
|
|-
|[[Olaus Michael Schmidt]]
|1806–
|Senere [[høyesterettsassessor]] og statsråd.
|}
|}


Linje 105: Linje 113:
|1963
|1963
|Jurist og forfatter
|Jurist og forfatter
|-
|[[Arvid Brodersen]]
|1923
|Sosiolog
|-
|-
|[[Hans Parelius Brown]]
|[[Hans Parelius Brown]]
Linje 125: Linje 137:
|1217
|1217
|Konge
|Konge
|-
|[[Helge Ingstad]]
|1922
1Jurist, oppdager og forfatter
|-
|-
|[[Henrik Jakob Jelstrup]]
|[[Henrik Jakob Jelstrup]]
Linje 137: Linje 145:
|1794
|1794
|Eidsvollsmann
|Eidsvollsmann
|-
|[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Landmark]]
|1906
|Arkitekt
|-
|-
|[[Ole Andreas Lindeman]]
|[[Ole Andreas Lindeman]]
Linje 161: Linje 173:
|1665
|1665
|Prest
|Prest
|-
|[[Ferdinand Roll]]
|1847
|Politiker, dommer
|-
|-
|[[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]]
|[[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]]
Linje 188: Linje 204:
|[[Helga Stene]]
|[[Helga Stene]]
|1923
|1923
|Lekor
|Lektor
|-
|-
|[[Erling Viksjø]]
|[[Erling Viksjø]]
Linje 199: Linje 215:
* [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Trondheim katedralskole|nb}}.
* {{WP-lenke|Trondheim katedralskole|nb}}.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
{{F2}}
{{bm}}
Skribenter
95 749

redigeringer