Skribenter
95 734
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tukthus''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse. | {{thumb|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg|[[Christiania tukthus]]|[[Olaf Martin Peder Væring]]|1910}} | ||
'''[[Tukthus]]''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse. | |||
De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt|Akershus]], [[Bergen stiftsamt|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det. | De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt|Akershus]], [[Bergen stiftsamt|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Trondheim tukthus|Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift]] var landets første tukthuset da det åpnet i 1733. | ||
[[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det. | |||
Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene. | Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene. | ||
I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom | I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel|fengsler]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Linje 14: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Fengselsvesen]] | [[Kategori:Fengselsvesen]] | ||
[[Kategori:Straff]] | [[Kategori:Straff]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} |