Skribenter
95 483
redigeringer
→Slaveri
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb|Slaveriet.jpg|[[Slaveriet i Fredrikstad]]|[[Bruker:Svandal|Trond Svandal]]|2008}} | {{thumb|Slaveriet.jpg|[[Slaveriet i Fredrikstad]]|[[Bruker:Svandal|Trond Svandal]]|2008}} | ||
{{Utdypende artikkel|Slaveri}} | {{Utdypende artikkel|Slaveri}} | ||
Med hjemmel i strafferettsbestemmelsene i [[Christian Vs Norske Lov]] ble slaveriene<ref>Selvom de innsatte ble kalt slaver, har imidlertid aldri slaveri vært benyttet som et formelt straffebegrep</ref> innført på [[1700-tallet]] på [[slaveriet på Fredriksten|Fredriksten]], [[slaveriet i Fredrikstad|Fredrikstad]], Kongsvinger, [[Akershus landsfengsel|Akershus]], Bergenhus, Trondheim og Vardøhus.<ref>[https://snl.no/slaverier Slaverier] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> Det ble også utført straffarbeid på bergverkene fram til 1734<ref name="historie">[https://snl.no/fengselsstraffens_historie#-Fengselsstraff_i_Norge Fengselsstraff i Norge] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>, og en del fanger ble sendt til Bremerholms orlogsverft i [[København]] fram til 1739.<ref name="historie" /> | Med hjemmel i strafferettsbestemmelsene i [[Christian Vs Norske Lov]] ble slaveriene<ref>Selvom de innsatte ble kalt slaver, har imidlertid aldri slaveri vært benyttet som et formelt straffebegrep</ref> innført på [[1700-tallet]] på [[slaveriet på Fredriksten|Fredriksten]], [[slaveriet i Fredrikstad|Fredrikstad]], Kongsvinger, [[Akershus landsfengsel|Akershus]], Bergenhus, Trondheim og Vardøhus.<ref>[https://snl.no/slaverier Slaverier] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> Det ble også utført straffarbeid på bergverkene fram til 1734<ref name="historie">[https://snl.no/fengselsstraffens_historie#-Fengselsstraff_i_Norge Fengselsstraff i Norge] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>, og en del fanger ble sendt til [[Bremerholms orlogsverft]] i [[København]] fram til 1739.<ref name="historie" /> | ||
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militæreleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir|Espeland]]. | På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militæreleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir|Espeland]]. | ||
== | == Løsgjengerloven == | ||
{{thumb|Opstad tvangsarbeidshus.png|Opstad tvangsarbeidshus i [[Nærbø kommune|Nærbø]] åpnet 17. april 1915.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1914–1915}} | |||
{{Utdypende artikkel|Løsgjengerloven}} | |||
Løsgjengerloven, egentlig ''Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900'' var en del av arbeidet for å få bukt med omstreifende og alkoholmisbruk. Den trådte i kraft først 1. august 1907, årsaken var mangelen på tvangsarbeidshus. Loven gå politiet adgang til å sette fanter og løsgjengere i tvangsarbeidshus i inntil seks måneder uten rettergang.<ref> Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], side 28, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014</ref> Denne inngikk i et større reformarbeid rundt århundreskiftet, der andre elementer var [[vergemålsloven]] av 1896 og [[straffeloven av 1902]]. Loven hadde straffebestemmeler, og åpna også for bruk av tvangsarbeid uten rettslig behandling. | |||
Som en midlertidig ordning leide Staten anstalten [[Prins Christian Augusts Minde]] (Mangelsgården) av Kristiania kommune, samt en anstalt i Bergen. Begge disse var for menn, og for kvinner ble det opprettet en avdeling i Landsfengselet for kvinner på Bredtveit. | |||
== De reisende == | === De reisende === | ||
[[Svanviken arbeidskoloni]] ble opprettet i 1908 etter at | [[Svanviken arbeidskoloni]] ble opprettet i 1908 etter at Løsgjengerloven trådte i kraft samme år og ble et angivelig frivillig tilbud som hadde til hensikt å avlære de reisende deres kultur og få de reisende, som f.eks. [[romanifolk]] til å bli bofaste, da de ble regnet som en del av fattigdomsproblemet. | ||
=== I nyere tid === | |||
Etter siste løslatelse fra Bjørkelangen av dømte fra rettsoppgjøret i 1954, har tvangsarbeid i praksis vare blitt brukt som straff for løsgjengeri og alkoholmisbruk, særlig overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere som hadde flere tidligere reaksjoner for samme forhold. | |||
Anstalter for tvangsarbeid i Norge har vært for menn vært [[Opstad arbeidshus]], [[Eidsberg arbeidshus]] og [[Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem]], mens kvinner har vært satt inn på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit]] i Oslo<ref name="tvangsarbeid" />. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned. | |||
==Opphevelse == | ==Opphevelse == | ||
Bestemmelsen om tvangsarbeid i løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble opphevet i 1970<ref name="tvangsarbeid" /> og institusjonene ble lagt ned eller endret arbeidsfokus. Under den store grunnlovsreformen i 2014 ble det tatt inn en bestemmelse i § 93 om at ingen skal holdes i [[slaveri]] eller tvangsarbeid.<ref name="tvangsarbeid" /> Imidlertid medfører dette ikke et forbund mot tvungen verneplikt, innsattes arbeid i fengsler, arbeid i nødssituasjoner og normale borgerlige plikter.<ref name="straffarbeid" /> | Bestemmelsen om tvangsarbeid i løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble opphevet i 1970<ref name="tvangsarbeid" /> og institusjonene ble lagt ned eller endret arbeidsfokus. En del av kritikken mot tvangsarbeidesbestemmelsene i loven gikk på at disse virket som en klasselov mot de dårligst stilte i samfunnet.<ref name="løsgjengerloven">[https://snl.no/l%C3%B8sgjengerloven Løsgjengerloven] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> Løsgjengerloven ble opphevet i 2006.<ref name="løsgjengerloven" /> | ||
Under den store grunnlovsreformen i 2014 ble det tatt inn en bestemmelse i § 93 om at ingen skal holdes i [[slaveri]] eller tvangsarbeid.<ref name="tvangsarbeid" /> Imidlertid medfører dette ikke et forbund mot tvungen verneplikt, innsattes arbeid i fengsler, arbeid i nødssituasjoner og normale borgerlige plikter.<ref name="straffarbeid" /> | |||
== Noter og referaner == | == Noter og referaner == | ||