Ullevaal stadion: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ullevaal stadion 2012.jpg|Ullevaal stadion ble åpnet i 1926, og er ombygd flere ganger siden. På bildet ses spillerutgangen under kongetribunen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Ullevaal stadion 2012.jpg|Ullevaal stadion ble åpnet i 1926, og er ombygd flere ganger siden. På bildet ses spillerutgangen under kongetribunen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|1364 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00157 bldsa PK09115.jpg|Ullevaal stadion i 1930-åra, [[Sognsvannsbanen]] passerer anlegget.|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1934–1936}}
{{thumb|1364 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00157 bldsa PK09115.jpg|Ullevaal stadion i 1930-åra, [[Sognsvannsbanen]] passerer anlegget.|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1934–1936}}
'''[[Ullevaal stadion]]''' (offisiell skrivemåte) er Norges nasjonalarena for fotball, med adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 75 i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo]]. Det har navn etter etter gården [[Ullevål (Oslo gnr. 47)|Ullevål]]. Anlegget eies av et aksjeselskap med [[Norges Fotballforbund]] som eneaksjonær. Opprinnelig var anlegget eid av ski- og fotballklubben Lyn.  
'''[[Ullevaal stadion]]''' (offisiell skrivemåte) er Norges nasjonalarena for fotball, med adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 75 i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo]]. Det har navn etter gården [[Ullevål (Oslo gnr. 47)|Ullevål]]. Anlegget eies av et aksjeselskap med [[Norges Fotballforbund]] som eneaksjonær. Opprinnelig var anlegget eid av ski- og fotballklubben Lyn.  


Ullevaal stadion benyttes til landskamper og cup-finaler. Fotballaget Vålerenga spilte sine hjemmekamper her fra 2000 til 2017. Det avholdes også konserter her, og en rekke forretninger og firmaer holder til i stadionbygningen.  Fotballforbundet og en rekke andre særidrettsforbund har  sine lokaler på Ullevaal stadion, etter utbygggingen i 1998 i det nye Idrettens hus som ble bygget i tilknytning til stadionsanlegget, da Idrettens hus på [[Hauger (Bærum)|Hauger]] i [[Bærum kommune|Bærum]] ble om- og påbygget til et leilighetskompleks. Også Fotballmuseet har lokaler i anlegget. Tidligere ble anlegget også benyttet til andre idretter, blant annet friidrett og motorsport.  
Ullevaal stadion benyttes til landskamper og cup-finaler. Fotballaget Vålerenga spilte sine hjemmekamper her fra 2000 til 2017. Det avholdes også konserter her, og en rekke forretninger og firmaer holder til i stadionbygningen.  Fotballforbundet og en rekke andre særidrettsforbund har  sine lokaler på Ullevaal stadion, etter utbygggingen i 1998 i det nye Idrettens hus som ble bygget i tilknytning til stadionanlegget, da Idrettens hus på [[Hauger (Bærum)|Hauger]] i [[Bærum kommune|Bærum]] ble om- og påbygget til et leilighetskompleks. Tidligere ble anlegget også benyttet til andre idretter, blant annet friidrett og motorsport. Fotballmuseet hadde lokaler på Ullevaal stadion fra 2002 til 2013, da det ble stengt etter lave besøkstall (en avdeling i Fredrikstad holder fortsatt åpent).


Ullevaal stadion ble bygget i årene 1925-1926, arkitekter for stadionanlegget var [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. Anlegget ble offisielt åpnet av [[kronprins Olav]] 26. september 1926 i forbindelse med en kamp mellom Oslo-klubben Lyn og svenske Örgryte (med resultat 5-1 til Lyn). Aftenposten refererte dagen etter fra åpningen:
Ullevaal stadion ble bygget i årene 1925-1926, arkitekter for stadionanlegget var [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. Anlegget ble offisielt åpnet av [[kronprins Olav]] 26. september 1926 i forbindelse med en kamp mellom Oslo-klubben Lyn og svenske Örgryte (med resultat 5-1 til Lyn). Aftenposten refererte dagen etter fra åpningen:
Linje 9: Linje 9:
{{sitat| I et straalende høstveir toget hovedstadens fotballverden til det nye Ullevaal stadion igaar formiddag – det faste interesserte publikum var for anledningen tilsat adskillige hundre som ikke hører til dem som ellers gaar på fotballkamper, herredsstyremedlemmer og forskjellige autoriteter, som skulde være tilstede ved den nye banes aapning. … Mens fotografene, som ogsaa var strømmet ind paa banens midte arbeidet ihærdig, uttalte Kronprinsen de beste ønsker for banens fremtid og erklærte Ullevaal stadion for aapnet. Dermed lød dommeren P. Chr. Andersens fløite, hans kongelige høihet satte ballen i spil, og kampen var begyndt.  }}
{{sitat| I et straalende høstveir toget hovedstadens fotballverden til det nye Ullevaal stadion igaar formiddag – det faste interesserte publikum var for anledningen tilsat adskillige hundre som ikke hører til dem som ellers gaar på fotballkamper, herredsstyremedlemmer og forskjellige autoriteter, som skulde være tilstede ved den nye banes aapning. … Mens fotografene, som ogsaa var strømmet ind paa banens midte arbeidet ihærdig, uttalte Kronprinsen de beste ønsker for banens fremtid og erklærte Ullevaal stadion for aapnet. Dermed lød dommeren P. Chr. Andersens fløite, hans kongelige høihet satte ballen i spil, og kampen var begyndt.  }}


Etter utbyggingen  i 1998 ble tribunekapasiteten på rundt 25 000 plasser. I løpet av 2013 og 2014 fikk Ullevaal sin hittil siste utbygging, ved at Tribune vest, også kjent som «Bendit-svingen» ble bygget ut. Denne gangen ble kapasiteten utvidet med 2 495, slik at den samlede tilskuerkapasiteten er 27 200 sitteplasser. I tillegg til utvidelse av sitteplasser ble det samtidig også bygget en balkong i glass og 160 nye kontorplasser, og ytterligere 1 750 kvadratmeter med næringsarealer.
Etter utbyggingen  i 1998 ble tribunekapasiteten på rundt 25 000 plasser. I løpet av 2013 og 2014 fikk Ullevaal sin hittil siste utbygging, ved at Tribune vest, også kjent som «Bendit-svingen» ble bygget ut. Denne gangen ble kapasiteten utvidet med 2 495, slik at den samlede tilskuerkapasiteten er 27 200 sitteplasser. I tillegg til utvidelse av sitteplasser ble det samtidig også bygget en balkong i glass og 160 nye kontorplasser, og ytterligere 1 750 kvadratmeter med næringsarealer. Kjøpesenteret [[AMFI Ullevaal]] har omkring 30 butikker og spisesteder i disse lokalene.


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Aapningen av Ullevaal stadion (Kronprins Olav) - no-nb digifoto 20160118 00004 bldsa pk kgl0023.jpg|Motiv fra åpningen av Ullevaal stadion i 1926, foretatt av kronprins Olav.{{byline|[[Sigurd Gran]]/Nasjonalbiblioteket}}
Fil: Faksimile Aftenposten 1928 kamp Ullevaal.JPG|Faksimile Aftenposten august 1928: annonse for kamp på Ullevaal mellom Brann og Frigg.
Fil: Faksimile Aftenposten 1928 kamp Ullevaal.JPG|Faksimile Aftenposten august 1928: annonse for kamp på Ullevaal mellom Brann og Frigg.
Fil:1363 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00156 bldsa PK09114.jpg|[[Sognsvannsbanen]] på [[Ullevål stadion stasjon|stasjonen ved stadion]] skal krysse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] på vei mot Oslo sentrum, [[Stadion Kro]] og stadion i bakgrunnen. {{byline|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1934-1936}}
Fil:1363 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00156 bldsa PK09114.jpg|[[Sognsvannsbanen]] på [[Ullevål stadion stasjon|stasjonen ved stadion]] skal krysse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] på vei mot Oslo sentrum, [[Stadion Kro]] og stadion i bakgrunnen. {{byline|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1934-1936}}
Fil: Ullevaal stadion 2012 2.jpg|Tribunekapasiteten er pr. 2012 ca. 25&nbsp;000 plasser. Banen har dekke av naturgress. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Ullevaal stadion.jpg|Flyfoto av Ullevaal stadion med omgivelser. På den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]] ligger fortsatt [[tyskerbrakke]]ne etter [[Ullevålleiren]].{{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
Fil: Bronselaget 1936 utstilling Fotballmuseet.jpg|På Ullevaal ligger også Fotballmuseet. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Ullevaal stadion 2012 3.jpg|Motiv fra tribunen på Ullevaal stadion.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Fil:Idrettens hus Sognsveien 73 i Oslo.JPG|Idrettens hus i tilknytning til stadionanlegget.{{byline|Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2016}}
Fil: Ullevaal stadion 2012 2.jpg|Tribunekapasiteten fra 2017 er 27200 plasser. Banen har dekke av naturgress. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Bronselaget 1936 utstilling Fotballmuseet.jpg|Fotballmuseet var åpent på Ullevaal 2002-2013. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Idrettens hus Sognsveien 73 i Oslo.JPG|Idrettens hus i tilknytning til stadionanlegget.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2016}}
Fil:Stadion Kro.jpg|Serveringsstedet [[Stadion Kro]], på folkemunne kalt «Liket», ble revet ved utvidelsene etter 1990.{{byline|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]}}
Fil:Stadion Kro.jpg|Serveringsstedet [[Stadion Kro]], på folkemunne kalt «Liket», ble revet ved utvidelsene etter 1990.{{byline|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]}}
</gallery>
</gallery>
Linje 26: Linje 29:
*[http://www.ullevaal-stadion.no/ Offisiell hjemmeside Ullevaal stadion].
*[http://www.ullevaal-stadion.no/ Offisiell hjemmeside Ullevaal stadion].


[[Kategori:Fotball]]
[[Kategori:Fotballbaner]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 20:34

Ullevaal stadion ble åpnet i 1926, og er ombygd flere ganger siden. På bildet ses spillerutgangen under kongetribunen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ullevaal stadion i 1930-åra, Sognsvannsbanen passerer anlegget.
Foto: Sigurd Gran/Nasjonalbiblioteket (1934–1936).

Ullevaal stadion (offisiell skrivemåte) er Norges nasjonalarena for fotball, med adresse Sognsveien 75 i Bydel Nordre Aker i Oslo. Det har navn etter gården Ullevål. Anlegget eies av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som eneaksjonær. Opprinnelig var anlegget eid av ski- og fotballklubben Lyn.

Ullevaal stadion benyttes til landskamper og cup-finaler. Fotballaget Vålerenga spilte sine hjemmekamper her fra 2000 til 2017. Det avholdes også konserter her, og en rekke forretninger og firmaer holder til i stadionbygningen. Fotballforbundet og en rekke andre særidrettsforbund har sine lokaler på Ullevaal stadion, etter utbygggingen i 1998 i det nye Idrettens hus som ble bygget i tilknytning til stadionanlegget, da Idrettens hus på Hauger i Bærum ble om- og påbygget til et leilighetskompleks. Tidligere ble anlegget også benyttet til andre idretter, blant annet friidrett og motorsport. Fotballmuseet hadde lokaler på Ullevaal stadion fra 2002 til 2013, da det ble stengt etter lave besøkstall (en avdeling i Fredrikstad holder fortsatt åpent).

Ullevaal stadion ble bygget i årene 1925-1926, arkitekter for stadionanlegget var Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Anlegget ble offisielt åpnet av kronprins Olav 26. september 1926 i forbindelse med en kamp mellom Oslo-klubben Lyn og svenske Örgryte (med resultat 5-1 til Lyn). Aftenposten refererte dagen etter fra åpningen:

I et straalende høstveir toget hovedstadens fotballverden til det nye Ullevaal stadion igaar formiddag – det faste interesserte publikum var for anledningen tilsat adskillige hundre som ikke hører til dem som ellers gaar på fotballkamper, herredsstyremedlemmer og forskjellige autoriteter, som skulde være tilstede ved den nye banes aapning. … Mens fotografene, som ogsaa var strømmet ind paa banens midte arbeidet ihærdig, uttalte Kronprinsen de beste ønsker for banens fremtid og erklærte Ullevaal stadion for aapnet. Dermed lød dommeren P. Chr. Andersens fløite, hans kongelige høihet satte ballen i spil, og kampen var begyndt.

Etter utbyggingen i 1998 ble tribunekapasiteten på rundt 25 000 plasser. I løpet av 2013 og 2014 fikk Ullevaal sin hittil siste utbygging, ved at Tribune vest, også kjent som «Bendit-svingen» ble bygget ut. Denne gangen ble kapasiteten utvidet med 2 495, slik at den samlede tilskuerkapasiteten er 27 200 sitteplasser. I tillegg til utvidelse av sitteplasser ble det samtidig også bygget en balkong i glass og 160 nye kontorplasser, og ytterligere 1 750 kvadratmeter med næringsarealer. Kjøpesenteret AMFI Ullevaal har omkring 30 butikker og spisesteder i disse lokalene.

Galleri

Kilder og referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ullevaal_stadion&oldid=1933734»