Unionsoppløsningen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 18: Linje 18:
Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.
Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.


I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte statsminister i Stockholm [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.  
I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.  


Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.
Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.
Linje 33: Linje 33:


==Forhandlinger==
==Forhandlinger==
{{thumb høyre| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg|Plakett utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}  
{{Thumb| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg|Plakett utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}  
Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.  
Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.  


Linje 48: Linje 48:
==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}}
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen «Unionsoppløsningen»], Wikipedia
*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.
*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.
{{f1}}
{{bm}}


[[kategori:Unionsoppløsninga|  ]]
[[Kategori:Unionsoppløsninga|  ]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:1905]]
[[Kategori:1905]]
[[Kategori:Forside 1905]]
{{f1}}