Skribenter
95 703
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I 1923 ble forbudet mot sterkvin oppheva etter press fra handelspartnerne Spania og Portugal, og i 1926 ble det også igjen tillatt å omsette brennevin. Da forbudene ble oppheva var Vinmonopolet klar til å ta ansvar også for disse varene, og foretaket ble da også et av de viktigste redskapene i norsk alkoholpolitikk. Avholdsbevegelsen var negative til Vinmonopolet; de ønska ikke at staten skulle selge rusdrikker. | I 1923 ble forbudet mot sterkvin oppheva etter press fra handelspartnerne Spania og Portugal, og i 1926 ble det også igjen tillatt å omsette brennevin. Da forbudene ble oppheva var Vinmonopolet klar til å ta ansvar også for disse varene, og foretaket ble da også et av de viktigste redskapene i norsk alkoholpolitikk. Avholdsbevegelsen var negative til Vinmonopolet; de ønska ikke at staten skulle selge rusdrikker. | ||
Opprinnelig var Vinmonopolet et privat foretak, underlagt betydelig statlig kontroll. I 1930 | Opprinnelig var Vinmonopolet et privat foretak, underlagt betydelig statlig kontroll. I årene 1928 til 1930 var Vinmonopolet i rettssak mot brødrene [[Roald Dysthe|Dysthe]] da det ble klart at det var store mangler ved innkjøpsordningene, og Dysthe hevdet at de ble disfavorisert i innkjøpene og var derfor i ferd med å gå konkurs. Dette ble en stor offentlig skandale, da det viste seg at ledelsen i Vinmomonpolet favoriserte leverandører de selv hadde eierinteresser i. Særlig pikant ble det at styreformann [[Hans Halvorsen]] var svoger av statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]]. Dysthebrødrene vant saken, og Vinmonopolet måtte legge om sine innkjøpsrutiner og Halvorsen, styremedlem [[Trygve Wettre]] og tre i den ansatte ledelsen måtte gå av. | ||
Staten gikk inn med reguleringer som begrensa eiernes makt, men det private eierskapet fortsatte. I 1931 kom ''vinmonopolloven'', og man begynte å kjøpe ut de private eierne. I 1939 hadde staten tatt over alle aksjene, og Vinmonopolet har siden vært et statlig foretak. | |||
Norges inntreden i [[EØS]] i 1994 førte til at det oppsto usikkehet om monopolordninga. Overvåkingsorganet ESA slo fast at import- og engrosmonopolet var i strid med avtalen. Detaljmonopolet var i orden, fordi det er begrunna med hensynet til folkehelsa. Arcus (se nedenfor) ble oppretta som produksjonsselskap som en følge av dette, og det ble åpna for privat vinimport. Vinmonopolet ble dermed en ren detaljhandelsbedrift. | Norges inntreden i [[EØS]] i 1994 førte til at det oppsto usikkehet om monopolordninga. Overvåkingsorganet ESA slo fast at import- og engrosmonopolet var i strid med avtalen. Detaljmonopolet var i orden, fordi det er begrunna med hensynet til folkehelsa. Arcus (se nedenfor) ble oppretta som produksjonsselskap som en følge av dette, og det ble åpna for privat vinimport. Vinmonopolet ble dermed en ren detaljhandelsbedrift. | ||