Vossebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilder)
 
(25 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vossebanen]]''' er en delstrekning av [[Bergensbanen]] mellom [[Bergen stasjon|Bergen]] og [[Voss stasjon|Voss]] på 86 km. I 2019 er det mulig å ta lokaltoget til [[Arna stasjon|Arna]] med to avganger i timen i tillegg til  15 avganger til Voss og 4 avganger til [[Oslo S|Oslo]]. Helt fra åpningen er det gjort mange ombyggninger og nye anlagt tunneler på banen på grunn av ugunstige kurver og rasfarlige strekninger. De viktigste endringene skjedde i 1954 med elektrifiseringen, i 1964 med åpningen av [[Ulrikstunnelen]] og i 2016-2021 med bygging av nytt dobbeltspor i Ulrikstunnelen som erstatning for den gamle linjen.
{{thumb|Bergen Garnes 030707.jpg|Veterantog på den bevarte strekningen mellom Garnes og Midttun.|Leif-Harald Ruud|2003}}
{{thumb|519. Vossebanen, Parti ved Stanghelle - no-nb digifoto 20151106 00100 bldsa AL0519.jpg|Vossebanen ved Stanghelle i 1880-åra.|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]].}}


==Kilde==
'''[[Vossebanen]]''' er en 86 kilometer lang delstrekning av [[Bergensbanen]] mellom [[Bergen stasjon|Bergen]] og [[Voss stasjon|Voss]]. Siden åpningen av banen i 1883 er det gjennomført mange endringer. I 1904 var banen omlagt fra [[Smalsporet jernbane|smalspor]] (1067 mm sporvidde) til [[Normalsporet jernbane|normalspor]] (1435 mm), og 2. juli 1954 ble banen åpnet for ordinær elektrisk drift. Det har blitt gjort flere kurveutrettinger og laget nye tunneler på vanskelige og rasfarlige strekninger. Andre viktige oppgraderingene ble gjennomført i 1964 med åpningen av [[Ulrikstunnelen]] og [[Arnanipatunnelen]], og i desember 2020 sto en ny tunnel mellom Arna og Fløen i Bergen ferdig. Samtidig startet en omfattende rehabilitering av tunnelen fra 1964; et arbeid som forventes å være ferdig våren 2024. Dermed vil dobbeltsporet mellom Bergen og Arna omsider være en realitet.
 
 
==Ny trasé i 1964==
Da traséen gjennom de to nye tunnelene sto ferdig i 1964, ble alminnelig person- og godstrafikk lagt ned på strekningen Bergen–Nesttun–Garnes–Tunestveit. Lokaltrafikken mellom Bergen og Nesttun fortsatte til 31. januar 1965. Den fire kilometer lange delstrekningen mellom Bergen og Minde godsterminal er i dag en ren godsbane. Delstrekningen Minde–Midttun ble nedlagt i 1980. Sporet ble senere fjernet, og deler av traseen er i dag gang- og sykkelvei.
 
Delstrekningen fra Tunestveit (avgreningspunktet fra Vossebanen mellom Trengereid og Arna) til Midttun ble beholdt som et sidespor. Dette hadde godstrafikk til 2001, men allerede sju år tidligere hadde størstedelen av strekningen fått nytt liv som museumsjernbane. Dette er er omtalt nærmere i neste avsnitt.
 
I 2024 har Arna stasjon 38 daglige avganger i hver retning, fjerntog til og fra Oslo medregnet. Regner vi med tog som kun går bestemte dager, er antallet 51 på det meste.
 
==Museumsjernbanen==
Tretti år etter åpningen av Ulrikstunnelen startet [[Norsk Jernbaneklubb]] opp med museumstogkjøring på strekningen mellom Garnes og Midttun. Etter hvert ble driften organisert i klubbens underavdeling Gamle Vossebanen, og den 18 kilometer lange traséen er i dag den ene av Norges to museumsbaner med normalspor. Den andre er [[Krøderbanen]].
 
Gamle Vossebanen har sin base på Garnes stasjon. Både der og på Arna, Espeland og Haukeland er det bevart autentiske stasjonsmiljøer. Gamle Arna stasjon ligger innen gangavstand fra stedets nye stasjon.
 
== Galleri ==
<gallery>
506. Vossebanen, Næstum Station - no-nb digifoto 20151106 00187 bldsa AL0506.jpg|[[Nesttun stasjon]].
508. Vossebanen, Parti med Tunnel mellem Tr. og Vakstdal - no-nb digifoto 20151106 00091 bldsa AL0508.jpg|Tunnell mellom Tr. og Vaksdal.
Bergen Haukeland 030914.jpg|Stasjonsbygningen på Haukeland inngår i museumsbaneanlegget. {{byline|Leif-Harald Ruud|2003}}
509. Vossebanen, Parti mellem Tr. og Vaksdal - no-nb digifoto 20151106 00092 bldsa AL0509.jpg|Parti mellom Tr. og Vaksdal.
512. Vossebanen, Fjeldtunnel ved Vaksdal - no-nb digifoto 20151106 00095 bldsa AL0512.jpg|Fjelltunnell ved Vaksdal.
521. Vossebanen, Udraset Fjeldblok ved Stanghelle - no-nb digifoto 20151106 00101 bldsa AL0521.jpg|Utrast fjellblokk ved Stanghelle.
534. Vossebanen, Fjordparti mellem Evanger og Bolstad - no-nb digifoto 20151106 00109 bldsa AL0534.jpg|Fjordparti mellom Evanger og Bolstad.
Bergen Garnes 2 030705.jpg|Stasjonsmiljø med damplokomotiv og trevogner på Garnes. {{byline|Leif-Harald Ruud|2003}}
538. Vossebanen, Jernbanebro mellem Ev. og Bulken - no-nb digifoto 20151106 00110 bldsa AL0538.jpg|Jernbanebru mellom Evanger og Bulken.
541. Vossebanen, Bulken Station - no-nb digifoto 20151106 00111 bldsa AL0541.jpg|[[Bulken stasjon]].
</gallery>
 
==Kilder== 
*''Bergensbanen 100 år Folkets historier'', Utg. 2009.
*''Bergensbanen 100 år Folkets historier'', Utg. 2009.
*Kjartan Rødland: ''Bergensbanen - LIVSNERVEN OVER HØYFJELLET'', Utg. 1999.
*Kjartan Rødland: ''Bergensbanen - LIVSNERVEN OVER HØYFJELLET'', Utg. 1999.
*Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013.
*Store norske leksikon: [https://snl.no/Vossebanen Vossebanen]
*Norsk Jernbaneklubb: [https://njk.no/gamle-vossebanen Gamle Vossebanen]
*Bane NOR: [https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/dobbeltspor-arna-bergen/ Dobbeltspor Arna–Bergen]


[[Kategori: Bergensbanen]]   
[[Kategori:Bergensbanen]]   
[[Kategori: Jernbane]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori: Voss herad]]
[[Kategori:Voss herad]]
[[Kategori: Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori: Vaksdal kommune]]
[[Kategori:Vaksdal kommune]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 13. feb. 2024 kl. 21:14

Veterantog på den bevarte strekningen mellom Garnes og Midttun.
Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
Vossebanen ved Stanghelle i 1880-åra.

Vossebanen er en 86 kilometer lang delstrekning av Bergensbanen mellom Bergen og Voss. Siden åpningen av banen i 1883 er det gjennomført mange endringer. I 1904 var banen omlagt fra smalspor (1067 mm sporvidde) til normalspor (1435 mm), og 2. juli 1954 ble banen åpnet for ordinær elektrisk drift. Det har blitt gjort flere kurveutrettinger og laget nye tunneler på vanskelige og rasfarlige strekninger. Andre viktige oppgraderingene ble gjennomført i 1964 med åpningen av Ulrikstunnelen og Arnanipatunnelen, og i desember 2020 sto en ny tunnel mellom Arna og Fløen i Bergen ferdig. Samtidig startet en omfattende rehabilitering av tunnelen fra 1964; et arbeid som forventes å være ferdig våren 2024. Dermed vil dobbeltsporet mellom Bergen og Arna omsider være en realitet.

Ny trasé i 1964

Da traséen gjennom de to nye tunnelene sto ferdig i 1964, ble alminnelig person- og godstrafikk lagt ned på strekningen Bergen–Nesttun–Garnes–Tunestveit. Lokaltrafikken mellom Bergen og Nesttun fortsatte til 31. januar 1965. Den fire kilometer lange delstrekningen mellom Bergen og Minde godsterminal er i dag en ren godsbane. Delstrekningen Minde–Midttun ble nedlagt i 1980. Sporet ble senere fjernet, og deler av traseen er i dag gang- og sykkelvei.

Delstrekningen fra Tunestveit (avgreningspunktet fra Vossebanen mellom Trengereid og Arna) til Midttun ble beholdt som et sidespor. Dette hadde godstrafikk til 2001, men allerede sju år tidligere hadde størstedelen av strekningen fått nytt liv som museumsjernbane. Dette er er omtalt nærmere i neste avsnitt.

I 2024 har Arna stasjon 38 daglige avganger i hver retning, fjerntog til og fra Oslo medregnet. Regner vi med tog som kun går bestemte dager, er antallet 51 på det meste.

Museumsjernbanen

Tretti år etter åpningen av Ulrikstunnelen startet Norsk Jernbaneklubb opp med museumstogkjøring på strekningen mellom Garnes og Midttun. Etter hvert ble driften organisert i klubbens underavdeling Gamle Vossebanen, og den 18 kilometer lange traséen er i dag den ene av Norges to museumsbaner med normalspor. Den andre er Krøderbanen.

Gamle Vossebanen har sin base på Garnes stasjon. Både der og på Arna, Espeland og Haukeland er det bevart autentiske stasjonsmiljøer. Gamle Arna stasjon ligger innen gangavstand fra stedets nye stasjon.

Galleri

  • Tunnell mellom Tr. og Vaksdal.

    Tunnell mellom Tr. og Vaksdal.

  • Stasjonsbygningen på Haukeland inngår i museumsbaneanlegget. Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
    Stasjonsbygningen på Haukeland inngår i museumsbaneanlegget.
    Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
  • Parti mellom Tr. og Vaksdal.

    Parti mellom Tr. og Vaksdal.

  • Fjelltunnell ved Vaksdal.

    Fjelltunnell ved Vaksdal.

  • Utrast fjellblokk ved Stanghelle.

    Utrast fjellblokk ved Stanghelle.

  • Fjordparti mellom Evanger og Bolstad.

    Fjordparti mellom Evanger og Bolstad.

  • Stasjonsmiljø med damplokomotiv og trevogner på Garnes. Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
    Stasjonsmiljø med damplokomotiv og trevogner på Garnes.
    Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
  • Jernbanebru mellom Evanger og Bulken.

    Jernbanebru mellom Evanger og Bulken.

Kilder

  • Bergensbanen 100 år Folkets historier, Utg. 2009.
  • Kjartan Rødland: Bergensbanen - LIVSNERVEN OVER HØYFJELLET, Utg. 1999.
  • Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013.
  • Store norske leksikon: Vossebanen
  • Norsk Jernbaneklubb: Gamle Vossebanen
  • Bane NOR: Dobbeltspor Arna–Bergen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vossebanen&oldid=2063906»