Vossebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt til info om museumsbanen Gamle Vossebanen
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til info om museumsbanen Gamle Vossebanen)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|519. Vossebanen, Parti ved Stanghelle - no-nb digifoto 20151106 00100 bldsa AL0519.jpg|Vossebanen ved Stanghelle i 1880-åra.|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]].}}
{{thumb|519. Vossebanen, Parti ved Stanghelle - no-nb digifoto 20151106 00100 bldsa AL0519.jpg|Vossebanen ved Stanghelle i 1880-åra.|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]].}}


'''[[Vossebanen]]''' er en 86 kilometer lang delstrekning av [[Bergensbanen]] mellom [[Bergen stasjon|Bergen]] og [[Voss stasjon|Voss]]. Siden åpningen av banen i 1883 er det gjennomført mange endringer. I 1904 var banen omlagt fra [[Smalsporet jernbane|smalspor]] (1067 mm. sporvidde) til [[Normalsporet jernbane|normalspor]] (1435 mm.), og 2. juli 1954 ble banen åpnet for ordinær elektrisk drift. Det har blitt gjort flere kurveutrettinger og laget nye tunneler på vanskelige og rasfarlige strekninger. Andre viktige oppgraderingene ble gjennomført i 1964 med åpningen av [[Ulrikstunnelen]], og i 2016–2021 med bygging av dobbeltspor i Ulrikstunnelen til erstatning for den gamle linjen.  
'''[[Vossebanen]]''' er en 86 kilometer lang delstrekning av [[Bergensbanen]] mellom [[Bergen stasjon|Bergen]] og [[Voss stasjon|Voss]]. Siden åpningen av banen i 1883 er det gjennomført mange endringer. I 1904 var banen omlagt fra [[Smalsporet jernbane|smalspor]] (1067 mm. sporvidde) til [[Normalsporet jernbane|normalspor]] (1435 mm.), og 2. juli 1954 ble banen åpnet for ordinær elektrisk drift. Det har blitt gjort flere kurveutrettinger og laget nye tunneler på vanskelige og rasfarlige strekninger. Andre viktige oppgraderingene ble gjennomført i 1964 med åpningen av [[Ulrikstunnelen]] og [[Arnanipatunnelen]], og i 2016–2021 med bygging av dobbeltspor i Ulrikstunnelen til erstatning for den gamle linjen.
 
Da traséen gjennom de to nye tunnelene sto ferdig i 1964, ble alminnelig person- og godstrafikk lagt ned på strekningen Bergen–Nesttun–Garnes–Tunestveit. Lokaltrafikken mellom Bergen og Nesttun fortsatte til 31. januar 1965. Den fire kilometer lange delstrekningen mellom Bergen og Minde godsterminal er i dag en ren godsbane. Delstrekningen Minde–Midttun ble nedlagt i 1980. Sporet ble senere fjernet, og deler av traseen er i dag gang- og sykkelvei. Delstrekningen fra Tunestveit (avgreningspunktet fra Vossebanen mellom Trengereid og Arna) til Midttun ble beholdt som et sidespor. Dette hadde godstrafikk til 2001.
 
Tretti år etter åpningen av Ulrikstunnelen startet [[Norsk Jernbaneklubb]] opp med museumstogkjøring på strekningen mellom Garnes og Midttun. Etter hvert ble driften organisert i klubbens underavdeling Gamle Vossebanen, og den 18 kilometer lange traséen er i dag den ene av Norges to museumsbaner med normalspor. Den andre er [[Krøderbanen]].


I 2024 anløper ialt 51 avganger Arna stasjon, fjerntogene til og fra Oslo medregnet. De sistnevnte betjener imidlertid ikke lokaltrafikken mellom Arna og Bergen.  
I 2024 anløper ialt 51 avganger Arna stasjon, fjerntogene til og fra Oslo medregnet. De sistnevnte betjener imidlertid ikke lokaltrafikken mellom Arna og Bergen.  
Skribenter
30 103

redigeringer