Skjærdalen (Ringerike gnr. 244)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjærdalen (Tyristrand)
BF0605 095018.jpg
Skjærdalens Brug på 1950-tallet
Sted: Tyristrand
Fylke: Buskerud
Kommune: Ringerike
Type: Matrikkelgård
Skjærdalen med husmannsplassene avmerket. Utsnitt fra norgeskart.no

Skjærdalen er en matrikkelgård (gnr. 244) i Ringerike kommune. Før Tyristrand ble en del av Ringerike kommune i 1964 hadde Skjærdalen gnr. 66.

Under Skjærdalen lå det mange husmannsplasser. Dette skyldtes at det var mye aktivitet på eiendommen, med møller og sagbruk, i tillegg til at husmannsplassene under Fegri fulgte med da eierne av Skjærdalen kjøpte den gården.

Gårdsnavnet

I Norske Gaardnavne tolkes gårdsnavnet Skjærdalen som å komme av navnet på elva fra Skjærsjøen, som oprindelig hedt Skerfa, en Afledning af skarv n. "nøgen Fjeldgrund" (med Betydningen: Elv, som løber over Klippegrund). Samme stedsnavn finnes flere steder. Lokal uttale er sjæ`rdæł'n.

Husmannsplasser

Navn på plass Gnr. Bnr. Kartkoordinater Bilde
Bakken 244 49 60.0887147° N 10.10769532° Ø Lw fotografi fra 1968 som viser de to Bakkenplassene.png
Bakken (Fegribakken) 244 53 60.090139° N 10.107542° Ø Lw bilde 1972 av Bakken fra DT BB.png
Engen 244 477 60.0972067° N 10.1198579° Ø Lw bilde av Engen, tatt omkr. 1926.png
Finnerud 244 413 60.08606° N 10.1139549° Ø Lw Finnerud 2020.png
Johannesplassen Lw utsnitt av thorens fotografi.png
Lurhøl 244 400 60.0879329° N 10.1176358° Ø Lw Lurhøl. Fotografi fra 2019..jpg
Moen 244 58 60.085038° N 10.096876° Ø Lw bilde av Tyristrand sentrum med Moen i forgrunnen.png
Slottet 244 60 60.087606° N 10.1059406° Ø Lw Slottet fotografi fra 2020.png
Snaketangen 244 20 60.0940621° N 10.1272666° Ø Lw Snaketangen, utsnitt av bilde fra 1968.png
Støa 244 2 60.0960684° N 10.1159868° Ø Lw Fegristøa.png
Støa (nordre) 244 48 60.0906543° N 10.1184892° Ø Lw bilde av Nordre Støa omkr, 1940.png
Støa (søndre) 244 139 60.0901864° N 10.1167625° Ø Lw Søndre Støa.png
Støa ("Anne Støas plass") Lw kart 1832 med Anne Støas plass inntegnet og avmerket.png
Tangen (Skjærdalstangen) 244 476 60.083626° N 10.11142° Ø Lw postkort med Skjærdalstangen i forgrunnen, kolorert.png

I 1865 er plassene Slottet, Moen, Bakken, Lurhøl, Tangen, Finnerud, to Støaplasser og en plass på Fegri bebodd av «husmenn med jord». I tillegg er to personer nevnt som Husmand uden Jord. Disse to bodde på Stor-Fegri, den gården som lå midt på Fegrisletta, og personene framstår mer som leieboere enn som husmenn i tradisjonell forstand og er ikke tatt med her.

Det var mange plasser som lå under gården Skjærdalen. Årsaken var ikke bare at det var mye aktivitet i Skjærdalen med møller og sagbruk, men også det faktum at da eierne av Skjærdalen kjøpte gården Fegri, så fulgte husmannsplassene der med. Dette kommer fram i en større sak på 1830-tallet, der det ble vitnet på tinget om at tre Støa-plasser, så vel som Engen, Finnerud og Tangebråten opprinnelig hadde hørt Fegri til.[1] Det ble også framholdt at plassen Moen fra gammelt av hadde tilhørt gården Kind.

Husmannsplasser før 1865

I matrikkelforarbeidet som ble gjort i 1723, er det bare nevnt én husmann under Skjærdalen.[2] Fegri er der nevnt som husmannsplass under Gomnes.

I Ekstraskattmatrikkelen av 1762 er det ført opp at det er 4 husmenn under Skjærdalen. [3] Ingen er nevnt med plassnavn i matrikkelen, men fra andre kilder veit vi at i hvertfall Slottet og Moen er blant de fire. Under Fegri var det 2 husmenn i 1762.[4] Anders Hansen, som er nevnt i matrikkelen, er i andre kilder nevnt som Anders Hansen Støen.

I 1801 er Skjærdalen og Fegri nevnt under ett.[5] Der regnes det opp 6 personer som er omtalt som husmenn, i tillegg til 3 strandsittere og 1 som bruger Plads. Det skinner tydelig gjennom at aktiviteten i Skjærdalen har blitt større.

I folketellingen for 1835 er hele 11 husmenn med jord nevnt under Skjærdalen, i tillegg til 5 som er nevnt som «daglønner/jordløs husmann».[6] Ingen navn er nevnt, hverken på plass eller personer.

I en høyesterettsdom gjengitt i Morgenbladet 12. februar 1841, heter det at til Øvre Skjærdalen hørte der tilliggende Pladse, Moer, Slaattene, Haagenstuen, Johannespladsen, Linnerud, begge Støa-pladserne, Skaug med Skaugmoen samt tilhørende Saug- og Møllebruge. [7] Her har det gått litt for fort seg, de førstnevnte plassene skal nok være Moen, Slottet (i flertall), Stampestuen, Johannesplassen og Finnerud.

Plassen som ble kalt Stampestua har det vært umulig å stedfeste. På gamle kart er det tegnet inn ei stampe både ved dammen, tvers overfor plassen Slottet, og likedan ei stampe i nærheten av det som ble kalt Johannesplassen, men dette betyr ikke nødvendigvis at boplassen lå akkurat der. Det kan også hende at boplassen lå lenger oppover elva. Eldre folk husker hoppbakken som lå i Stampenga på nordsida av elva. Det er ikke utenkelig at boplassen lå i nærheten av den.

I folketellingen for 1845 er det nevnt at det er 6 husmenn med jord under Skjærdalen.[8]

Se også

Referanser