Bruker:Mbakkel2

Hei, mitt navn er Morten Bakkeli. Jeg har vært aktiv på Lokalhistoriewiki siden 2010. Undertegnede er født på Larvik sykehus 4. februar 1962 og oppvokst på Reipbaneløkka, Torstrand. Jeg har niårig grunnskole (1969-78), treårig videregående skole (1978-81) og ett år som deltidsstudent i historie grunnfag (1996-97). Interessene er allsidige: historie (særlig lokalhistorie samt østeuropeisk og sovjetisk), statsvitenskap, parlamentsledere, radio-, fjernsyn- og filmhistorie samt musikk. I 1992 utgav jeg på eget forlag diskografien Fra Carl Hagman til Pico Pico, en oversikt over plateutgivelser med artister fra Larvik 1905-89. I 1994 skrev jeg diskografien som fulgte med Jahn Teigens boks på fem CD-plater for EMI.

Siden romjulen 2020 har jeg på nettstedet Bøkebloggen – opprinnelig i forbindelse med Larvik bys 350 års jubileum – skrevet ukentlige artikler om lokale profiler. Disse artiklene er også postet på Lokalhistoriewiki.no.

Noen profiler: Thorbjørn Nilsen Harald Tvetene Marie Sachnowitz Johnny Hansen Arnt Leonard Thesen Sandor Jakucs Annar Tinnseth Thorbjørn Lindhjem Helge Skaara Ragnar Pedersen Maja Bjørneboe Martin Johansen Eilert Rustad Alfred Grønneberg Thor Meier Ellefsen Johannes Thaulow Åge Ramberg Ole Martin Henriksen Reinholdt Boll Anne Lise Olaussen Johan Filip Løvgren Margit Bredvei Hans Geelmuyden (1844–1920) The Hotspurs Helge Eftedal Trond Gundersen Tor Gundersen Sissel Lind Øyen Lars Kristian Abrahamsen Hans Gjertsen Bjørn Heimar Bjarne Gulbrandsen Fritz Semb Thorstvedt Aagot Holst Conrad Carlsrud Ole Jacob Pedersen Alfhild Michaelsen Johan Lauritz Sundt Anton Schjøth Knut Mølbach Odd Ekanger Olav Hole Thorstein Andreas Abrahamsen Abraham Holhjem Alf C. Holst Christian Schrøder Jensen Arnold Jacoby Martin Normandbo Frode Bjerkholdt Harda Horntvedt Aage Eide Mari Bjørgan Thyra Fjellanger Dorothea Bache Johan Hallberg Inger Sannes Thorleif Büch-Holm Arne Hjortland Hans Petter Kristensen Haakon Haakonsen Axel Mørch Rolf Hansen (1901–1986) Kirsten Schøyen Helge Andrew Nilsen Kjell Jostein Pihl Jan Ole Flæten Richard Tvedten Ivar Martin Lie Martin Sachnowitz Gudrun Korstvedt Olsen Mabel Gabrielsen Rudolf Hansen Sigurd Normann Arnold Hansen John Eliassen Anders Mikal Smedsrud Olaf Stangeland Ida Cathrine Fjellvik Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig Alexander Archer Willa Schou Ragnar Baartvedt Oskar Alexander Kowalczyk Eline Skalleberg Abraham Johan Christensen Arne Edvardsen Sølvi Haraldseth Lysnes Gisle A. Gjevestad Agledahl Bjørn Gavelstad Ernst Anton Henrik Sinding Finn Walther Smith Kjell Ronald Hansen Line Elvsåshagen Johan G. Austeen Steffen Johanssen Sverrer Knudsen Erik Johanssen Amund Sigurdssønn Karlsen Bjørn Høvik Christian Larsen (1888–1972) Thorbjørn Odberg Claudius William Samuel Oliver Harald Lie Brynildsen Per Berge Johannessen Larvik Trommekorps Thor Arve Eftedal Lars Hanseid Jørgen Andvik Krigsgravene på Stavern kirkegård Sigurd Gundersen George Johnson Maths Høglund Alf Thirud Waldemar Sommerfelt Thorvald Tveten Tollef Sohlberg

Tollef Sohlberg (født 4. oktober 1842 i Larvik, død 5. mars 1932 var trelasthandler og politiker (Høyre).

Foreldrene var garver Syvert Tollefsen Sohlberg (1811–1880) og Maren Andrea, f. Hauan (1817–1886). Faren ble født i Larvik, og moren ble født på gården Hauan i Sandeherred (Sandar).

Sohlberg giftet seg 3. januar 1872 med Else «Cathrine» Evensen (1850-1935). Hun ble født i Brevik og tilhørte en gammel breviksslekt. Sammen fikk de seks barn: Tre sønner og tre døtre. Yngste sønn var billedhuggeren Thorleif Solberg. Ekteparet feiret diamantbryllup 3. januar 1932.

Matrikkelnummer 33 − 190 på eiendommen Trosvik ble 18. mars 1871 solgt til Sohlberg for 2985 spesidaler. Da han døde i 1932, gikk den over til hans enke, som satt i uskiftet bo.

Matrikkelnummer 22 på eiendommen Trosvik ble 14. mars 1877 skjøtet over fra Sohlberg til svenskfødte Nils August Bostrom, som ifølge folketellingen 1885 var tomtearbeider ved Sohlbergs Sag. Etter Bostrøms død overtok Sohlberg på ny eiendommen, og i folketellingen 1900 var han oppført som eier. Den ble 25. september 1916 solgt til Jacob Hansen for 800 kroner.

Sohlberg var handelsbetjent 1856–1857. Han var kontorist hos bankdirektør og veiinspektør Chr. C. Eberhardt i Skien 1859–1865 samt hos skipsreder og trelasthandler N.W. Koch i Brevik 1865–1871, da han etablerte et verft og trelastforretning i nordre Trosvik ved Brevik. Solberg anla et sagbruk med dampsag der i 1885.

Han eksporterte mer skåren last fra sitt bruk enn det noen gang tidligere var blitt gjort ved Brevik tollsted. Sohlbergs dampsag var visstnok den første til industriell bruk i Brevik.

Han var 1888–1891 disponent for firmaet A.S. Traag i Porsgrunn, som drev skipsrederi og iseksport. Det hadde flere skip.

Følgende fartøyer ble bygd av Brevik skipsbyggersamlag ved Sohlbergs verft:

1874: Skonnerbriggen «Post» ble solgt til Sohlberg med flere. Skipet kantret under en reise fra Sverige til England og ble berget inn til Blyth uten besetning. 1875: Barken «Cap» på 286½ k.lester var den største seilskuten som var blitt bygd i Brevik og omegn. 1876: Barken «Vaar» var den siste seilskuten som gikk av stapelen i Trosvik. Sohlberg var 1882–1888 reder for barken «Hermes» på 288 tonn og for skonnerten «Odin». Sistnevnte forliste i Nordsjøen i 1888, men hele mannskapet ble reddet.

Zacharias Christensen kjøpte i 1898 den tyskbygde bark «Kong Carl». Christensen døde i 1901. Solberg var skipets reder fra 1902. Han disponerte en rekke skuter i Brevik, slik som skonnertbrigg «Post», bark «Hermes», skonnert «Odin», brigg «Væringer», bark «Inger» og bark «Kong Carl». De to sistnevnte endte begge ved forlis på norskekysten. Selv om Sohlberg stod i papirene som reder for skutene, var hver enkelt skute et selvstendig økonomisk selskap. For eksempel var lege Paul Backer hovedaksjonæren til «Kong Carl».

I 1903 innstilte Sohlberg bedriften i Trosvik og leide bort anlegget som til slutt ble nedlagt. Firma Trosvik mek. Verksted kjøpte anlegget i 1918.

Dalen isforretning lå innerst i Dalenbukta. Fra vest kom en liten bekk som munnet ut i den langgrunne bukta. K.A. Hansen fra Enebakk i Akershus fylke kjøpte gården Dalen i 1874 for 5.000 spesidaler og anla en isforretning med to isdammer og ett ishus. Da Hansen døde i 1889, ble forretningen solgt til O. Nygaard. I 1898 ble gården og isforretningen solgt til flere eiere med Sohlberg som disponent. Isforretningen ble avviklet i 1916.

Sohlberg, H.M. Albretsen og M. Eriksen undertegnet en innbydelse, som ble sendt 5. november 1898, om dannelse av Aktielselskapet Brevik Blikvarefabrik. Den produserte kjøkkenartikler, lamper og lykter. Sohlberg var direksjonens formann fra bedriften ble startet og fram til han gikk ut i 1919.

Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank. Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra Trondheim og sørover.

Han var i flere år medlem av Brevik bystyre og formannskapet. Sohlberg var ordfører 1873–1875, 1877, 1882, 1888, 1893–1895 og 1902–1904. Han hadde en rekke kommunale verv og var blant annet forlikskommissær.

Sohlberg var også suppleant for valgkretsen Brevik på Stortinget 1889-1891, 1895-1897, 1898-1900, 1900-1903 og 1903-1906. Han møtte fra 10. mars 1890 og i 1891 istedenfor Livius Smitt, som var avgått ved døden. Sohlberg var medlem av Lagtinget og veikomitéen.

Sohlberg var én av stifterne av Breviks konservative forening og var i mange år dens formann.

Han var Breviks delegat på Det konservative Landsmøde, som ble holdt i Brødrene Hals’ lokale i Kristiania 16. mars 1900.

Amtmann Jørgen Aall fra Bratsberg amt innkalte 19. januar 1874 til et jernbanemøte i den store salen på Hotell Fønix i Skien, hvor han igjen tok opp spørsmålet om en jernbaneforbindelse mellom Østlandet og byene ved Skiensfjorden. Tilstedeværende var kommunale representanter fra Skien, Porsgrunn, Brevik, Gjerpen, Solum, Eidanger og Kragerø samt amtmann Johan Christian Georg Hvoslef fra Jarlsberg og Larviks amt og mange interesserte fra byene omkring.

Møtet konkluderte med at de kommunene som ønsket en jernbaneforbindelse, enten fra Kongsberg eller Larvik, skulle danne lokale jernbanekomitéer. Disse skulle utarbeide forslag på valg av bane, og – i samarbeid med amtmannen i Bratsberg amt – lage en felles søknad til Stortingets jernbanekomité. I Brevik ble ordfører Sohlberg valgt til medlem av en jerbanekomité på tre medlemmer. Han tegnet jernbaneaksjer for 1.000 spesidaler.

Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i Stortinget i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.

Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på. Stortinget vedtok 4. juni 1891 at Breviksbanen skulle bygges – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000. Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om Brevik stasjon skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen. I et møte i Brevik bystyre 25. juni samme år ble formannskapets innstilling om Strømtangen vedtatt, blant annet med Sohlbergs stemme. Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.

I 1875 kom Sohlberg med i byggekomitéen for ny kirke i Brevik. Den ble innviet i 1878.

Han var 1899–1902 formann for direksjonen til en fellesfløtningsforening for Herrevasdragene.

Solberg trådte ved utgangen av 1900 ut av forstanderskapet til Breviks kommunale høiere almenskole.

Han var i mange år sekretær for Skiensfjordens trelastforening.

Sohlberg døde 5. mars 1932, 89 år gammel.

Tittel: «Thorvald Tveten – Vikingen fra Larvik som sang for Erik Bye»

Thorvald Christian Tveten (født 22. mai 1885 i Lardal, død 20. november 1980 i Northwood, Grand Forks County, North Dakota, USA) var immigrant og gårdbruker. Foreldrene var gårdbruker Johannes Tormodsen [Tveten] (1855–1936) og Trine Bedrine Christiansdatter (1859–1916). Faren ble født i Gjerpen, og moren ble født i Lardal. Tormodsen var 1881–1891 eier og bruker av gården Øvre Tveiten (Opstua) i Lardal.

Thorvald var den fjerde i en søskenflokk på syv: Fem søstre og én bror.

Da Thorvald ble konfirmert i Larvik kirke 22. april 1900, var adressen Steingata 1. Ifølge folketellingen 1900 bodde familien i Løkkeveien 10A (nåværende Greveveien 10A). Farens yrke var oppgitt som glassverkarbeider og sønnens yrke var oppgitt som murerlærling.

Johannes Tormodsen Tveten dro ut fra Norge 24. august 1903 med USA som reisemål. Sønnen Thorvald reiste sammen med sin lillebror Torger ut fra Norge 5. april 1904 med USA som mål. Årsak for emigrasjonen til begge var «efter faderens ønske». Moren og Thorvalds søstre ble igjen i Norge.

Ifølge nettstedet Find a Grave arbeidet Thorvald som gårdsarbeider i Mayville-området i North Dakota fram til 1911, da han ble bureiser i Williston og var gårdbruker der i noen år. Thorvald giftet seg i 1921 med Beata Sondreaal (1886–1957). Sammen fikk de sønnen Thelmar Burton. Ektparet drev gårdsbruk i nærheten av Hatton og øst for Northwood innen de flyttet til Avon Township, hvor de drev gårdsbruk fra 1937. Beata døde 12. februar 1957. Thorvald pensjonerte seg som gårdbruker i 1973.

Thorvald ble intervjuet av Erik Bye i programmet Prærieportretter, som ble vist på NRK Fjernsynet 28. februar 1970.

I intervjuet uttalte Thorvald at han gjerne skulle ha besøkt Larvik, dersom han hadde anledning til det. Journalist Per Nyhus foreslo i Østlands-Postens utgave av 2. mars 1970 at de ansvarlige for byjubileet burde gi ham denne anledningen, invitere ham til evenementet neste sommer og la ham være én av hedersgjestene. Nyhus skrev videre at Thorvald kunne inngå i et lokalt underholdningsprogram ledet av Bye. Denne svarte følgende: «Det skal nok bli råd med det – bare si til jubileumsgutta nede i Larvik at de må spandere denne turen på Torvald [sic!].» En leser foreslo en innsamling av tikroner blant byens borgere for å finansiere reisen og oppholdet.

Om de ansvarlige for byjubileet ble kontaktet, hva de svarte, eller om Thorvald selv ble forespurt, vites ikke. Det ble i hvert fall ikke igangsatt en kronerulling.

Thorvald døde 20. november 1980, 95 år gammel.