Nessal (Stavanger gnr. 27/11)

(Omdirigert fra «Nessal (Stavanger gnr.27/11)»)

Nessal var et bruk på Stokka gård i Stavanger. Bruket fikk gnr. 27, bnr. 11, som oppgitt på Gardar i Hetland Sokn i henhold til Matrikkelen 1886.

Brødrene Idsøs oppdeling av bnr. 11. Blått beholdt bnr. 11, Gult fikk bnr. 27 og grønt fikk bnr. 28.
Duegården fra Lassatjernet

Historie

Bruket bestod etter hvert av parsellene nr. 4, 5, 6, 13 og 20. Nr. 4 ble ved auksjonen av Stokka gård i 1849 kjøpt av bager Peder Egenes (som også var eier av parsell nr. 17). Parsell 5, 13 og 20 ble kjøpt av kjøpmann Berge Bergesen (oldefar til Sigval Bergesen). Parsell 6 ble kjøpt av garver P. Figved. Allerede i 1850 solgte Bergesen og Egenes sine parseller til statsmegler Christopher Ertanger Lassen[1] som begynte opprydningen av gården. I 1856 overtar sønnen, lege, ordfører i Stavanger og stortingsmann Henrik Andreas Zetlitz Lassen[2] gården, og utvider den ved å kjøpe parsell nr. 6 av garver Peder Figved. Han hadde imidlertid hverken tid eller interesse av å drive den, så en gårdsbestyrer sto for den daglige driften til den ble solgt i 1865. Navnet på gården; “Nessal” er eierens navn; Lassen, hvis en leser det bakvendt.

Det var forstanderen av Brødremenigheten i Stavanger, Stephan Due, som i 1865 kjøpte «Nessal»[3]. Ved folketellingen i 1875 bodde Stephan Due på Stokka sammen med sin tredje kone Adamine, som var søster av fogd over Jæren og Dalane, Søren Daniel Schiøtz. På sørsiden av hovedhuset anla Due en stor hage på ca. 10 dekar med sirlige grusganger, vakre busker, store trær og andedam.

I 1886 kjøpte tre brødre Idsø gården. Foreldre Nils Nilsen født 1826[4] på Fossdal i Bakke og Kirsten Laurentse Thorsdatter født 1833 på Idse. Thore og tvillingene Kristian og Nils drev gården sammen de første årene. I 1895 ble gården delt i 3 like store deler. Thore og Kristian delte områdene fra Øvre til Nedre Stokkavei, parsellene 13 og 20 i det Thore fikk den østre siden av parsellene – bruksnr. 27 og Kristian vestre del, bruksnr. 28. I tillegg delte Thore og Kristian parsell nr. 6. Nils beholdt parsellene 4 og 5, bruksnr. 11.

Nils og Kristian innredet seg i hver sin ende av hovedbygningen og Thore oppførte nytt våningshus nærmere Øvre Stokkavei da han giftet seg i 1887.

Sønnen til Thore, Nils T. overtok bruk nr. 27 i 1916. Kristian var eier av sitt bruk nr. 28 like til 1947, da sønnen Adolf overtok området sør for Øvre Stokkavei og en del av området nord for veien. Den resterende delen fikk Kristian’s eldste sønn Nils K. i 1954. Han overtok også farens andel i hovedhuset.

Nils N. på bruk 11 flyttet i 1913 og Jacob Hodne kjøpte hans del for 36.000 kroner. Sønnen Sigurd ble senere eier av bruk 12, mens sønnen Harald overtok farens bruk nr. 11 i 1948. De yngste sønnene Leiv og Jacob har bygd hus på eiendommen. I årenes løp ble en del tomter fraskilt hovedbrukene og den første var overrettssakfører Jacob Wærnes som i 1917 kjøpte ca. 4 dekar av Nils T. Idsø. Boktrykker Jacob Dreyer kjøpte et større område ved Lassatjernet i 1918 av Jacob Hodne, Kristian og Nils T. Idsø – og dette ble bruk 43. Overlege Svein Bruun fikk i 1938 kjøpt tomt av Dreyer. Jacob Hodne solgte de østlige områder av eiendommen, først til Hetland kommune i 1919, ca. 3 dekar, hvor lærerboligen ble oppført. Og samme år ca. 4 dekar tomteområde til skolebestyrer Aksel Skretting fra den nordøstligste del av bruket. Dette ble siden delt, bruk 57 ble kjøpt av Sigvald Gjerde i 1929. Resten av eiendommen kjøpte fabrikkeier Johan T. Østbø i 1934, bnr. 73. Østbø’s del ble overtatt av Osmundsen i 1948. Hodne solgte også ca. 3 dekar vest for lærerboligen i 1934 til lærer Torjus Stangeland, dette ble i 1940 kjøpt av Ludvig Bergquist og videresolgt til Torleiv Østebø i 1952.

Nils T. Idsø solgte i 1939 tomter til brødrene Sigmund, Odd og Knut Holter som alle oppførte bolighus. Knuts hus ble siden kjøpt av Ola Måland. Hos Odd Holter bodde kunstmaler Frank Wathne med sin familie i mange år.

Kristian Idsø’s yngste sønn, buss-sjåfør Johannes fikk i 1938 utskilt et område helt nede ved Nedre Stokkavei hvor han oppførte bolig. Tomten sør for Johannes kjøpte Olaf Myrold og Njål Østbø i 1946.

Mer om familien Hodne.

Jakob Berdinus ble født på gården Hodne på Rennesøy 03.12.1878. Han døde i 1949.

Han var sønn av Johannes Sigvart Jakobsen Hodne født 08.10.1847 og Malene Jonasdatter Halsne født 11.03.1855

Barn: Serina født 09.07.1875 gift med bonde Truls Jørgensen Hodne Bru

Jakob Berdinius født 03.12.1878 gift 12.04.1904 med Wenche Marie født 23.01.1877

Johan født 01.09.1881 gift 1. gang med Ingrid Davidsdatter Edland og 2.gang med Kristine Eivindsdatter Kåda.

Foreldrene til Wenche var Guri Villumsdatter Hodnefjell født 29.09.1844 og Lars Larsson Døskeland født 30.11.1841

Wenche og Jakob fikk 5 barn mens de bodde på Mosterøy, og fikk 5 til på Duegården.

Barn:Sigurd født 06.02.1905, gift med Helga Bårdsen født 08.08.1905 gårdbruker (gnr. 27/12)

Gunnhild født 10.08.1906, gift med Harald Haukali født 25.07.1901 gårdbruker Hestmyr(gnr.37/11) Grannes

Margit født 06.03.1908, gift med Johan Lerang født 16.05.1903 gårdbruker på Lerang (gnr. 6/1).

Lars født 31.12.1909, gift med Margit Tjøsvold født 17.01.1916 gårdbruker på Jåttå (gnr. 16/64-74).

Familien Hodne på Duegården.

Kristine født 11.02.1912 gift med Peder Madland født 08.06.1911. Flyttet til Ytre Sandgate 23 a Mandal

Harald født 13.02.1914, gift med Målfrid Haraland født 21.05.1921 tok over Duedården.

Velfrid født 19.06.1915 gift med Berge Hamilton Aspelund født 28.07.1907. Til Tasta Soldal (gnr. 29/133).

Jakob født 24.05.1917, gift med Lilly Mathisen født 07.01.1918. Bygde hus på Knabben (gnr.27/44).

Leiv født 07.01.1920, gift med Synnøve Thuve født 27.11.1918. Bygde hus på Solkrå (gnr.27/48)

Marie født 01.01.1922, gift med Paul Nilssen født 23.10.1919. Flyttet til Christiesgate 4 Sandnes.

Bruksnr. 11 er i dag kun et lite restareal.[5]

Kilder og litteratur

*Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0002: Panteregister nr. 41 ABB2, 1902, s. 22-23 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108051113

Referanser

  1. Christopher Ertzager Lassen i Historisk befolkningsregister
  2. Henrik Andreas Zetlitz Lassen i Historisk befolkningsregister
  3. Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0009: Pantebok nr. 7, 1862-1866, s. 462 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20081201200463
  4. Nils Nilsen Idsø i Historisk befolkningsregister
  5. Stokkaminner - Redaksjonskomitèen på Stokka 1987.