Minnestøtte over Håvard reist ved RV 9 på Helle. Foto: Siri Johannessen (2016)
Håvard Hedde (Håvard Folkesson Helle, fødd 1758 på Helle, død 1802 i Bygland) var ein omstreifar frå Setesdal og er kjend frå songen «Eg heiter Håvard Hedde». Han opplevde mangt i livet, og det er mange myter om han. I songen om Håvard Hedde vert det sagt at han «reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest». Han var med andre ord ulukkeleg forelska. I Bygland gard og ætt vert det sagt at det må ha vore Birgit Halvorsdotter han var ute etter. Ho budde på Sordal då Håvard døydde, og då songen seier at han drukna på veg til gamlekjærasten verker det rett. Langeid er også nemnt i songen, og Birgits far budde på den garden då ho vart født utanfor ekteskap i 1771. Men kjeldene viser at ho nok ikkje har budd der. Faren hennar døydde i 1776, og det er ingen fleire kjelder som plasserer henne på Langeid. Ho vaks nok opp på Tveit, der mora Liv Osmundsdotter budde. Birgit budde der i 1800, då ho gifta seg. Mykje tyder på at det ikkje kan ha vore Birgit han fridde til.
Meir sannsynleg er det – om songen har rett i at han fridde og vart avvist – at det var Anne Knutsdotter Langeid, som i januar 1786 vart trulova med Aslak Olsson Frøysnes Les mer …
I gården til kommandanten (Ukjent fotograf) Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut. Les mer …
Waisenhuset i Trondheim Foto: Jensens (2007)
Waisenhuset i Trondheim, opprinnelig Det Trondhjemske Waisenhus, er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av Barnehuset og Blåskolen. Økonomien ble styrket da Thomas Albertsen Angell, som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra Thomas Angells Stiftelser. På Blåskolens tidligere tomt like ved Nidarosdomens vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av Heinrich Kühnemann. Les mer …
Poul Rønn (født 1716, død 5. september 1789) var sogneprest i Fredrikstad fra 1766 til 1789. Rønn var født i Danmark som fattig bondesønn og ble tidlig foreldreløs. Han ble tatt hånd om av den lokale amtmannen og fikk en teologisk utdannelse. Sognepreststillingen i Fredrikstad var hans første embete, selv om han var da over femti år gammel. Rønn bodde i en staselig to-etasjes murgård i åttende kvartal reist etter bybrannen i 1764. Gaaserudgården ligger her idag.
Da Rønn kom til Fredrikstad lå byen i ruiner etter brannen to år før, men han gjorde sitt for å få oversikt over sitt embete og sine andre stillinger som inspektør for kirken, skolen og hospitalet. En virkelig stor oppgave for Rønn var å få gjenreist kirken og han arbeidet aktivt med det i årene etter ankomsten. Som midlertidig kirke ble tredje etasje i det tømrede provianthuset benyttet. Først i 1779 sto den nye kirken ferdig. Med andre ord i hadde sognepresten i tretten år vært nødt til å holde gudstjenester på et loft! Les mer …
|