Forside:Friluftslivets år 2015

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Friluftslivets år 2015
Friluftslivets år 2015 sin logo.

Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet.

For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.   Les mer ...

 
Smakebiter
Familien Møller på tur til Jerkholmen i Arendal, 1925.Foto: Borghild Møllers album.
NEG 153 Vårt forhold til naturen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Hytter og hytteliv. Utsendar var Tove Nedrelid. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150B Lystbåter og NEG 150C Fritidens båtliv.   Les mer …

St. Olafs kyrkje i 2012.
St. Olafs kyrkje, óg kalla Engelskkyrkja, er ei anglikansk kyrkje i Balestrand. Ho vart reist i 1897, og er ei etterlikning av ei stavkyrkje, men ho er reist med laft, ikke stavar. Bakgrunnen for at det ligg ei engelsk kyrkje i Balestrand er stadens popularitet hjå engelske turistar på 1800-talet. Ei av dei var Margaret Sophia Green Kvikne, som var prestedotter og klatrepioner. Ho gifta seg i 1890 med Knut Kvikne, som var vert på Kviknes Hotel i Balestrand. Ho døydde der av tuberkulose i 1894, og på dødsleiet hadde ho røpa for mannen at ho hadde ein draum om å få ei engelsk kyrkje på staden. Knut æra dette ynskjet, og skilde ut ei tomt. To amerikanske kvinner ga store pengegåvar, og berre tre år etter Margaret Kviknes død kunne kyrkja innviast.   Les mer …

Stølen Nordre Tuva i 1916. Birgit Flatåker med borna Margit, Anne, Svein, Georg og Olav.
Foto: Ukjend. Eigar: Hol bygdearkiv.
Tuva turisthytte ligg på 1186 moh. sør for Tuvenuten, Hol kommune, på den nordaustlege delen av Hardangervidda. Tuva er privateigd og har 20 senger og 20 sovesalsplassar (2015). Både sumar og vinter er ho også serveringsstad for dagsturistar. Det går bilveg heilt fram til hytta på sumarstid og nokre dagar i veka jamvel rutebuss frå Geilo. Turisthytta ligg om lag ti km frå Ustaoset stasjon.

Fram til midten av 1960-talet var det stølsdrift på nordre Tuva, som ligg litt opp i bakken for turisthytta. På eigedomen står i dag (2015) stølsbua frå 1800-talet med stall og ein grunnmur etter fjøset. Ruinar etter ei steinbu, antakeleg brukt som feleger, ligg lenger vest. I området finst også godt bevarte steingjerder kring fem tydelege teigar som ligg voll i voll. Desse har truleg vore brukte i samband med fedrift. Stølshusa og bygga som høyrer til turisthytta ligg i midtre teigen.

I 1763 kjøpte Ola Knutson (1732-1805) frå Fossgard i Ustedalen nordre Tuva. Fem år seinare fekk han bygsel på Halvorsknutplassen, som låg under Åker. Husmannsplassen vart sjøleigarbruk i 1810 og frå omkring 1819 kalla Flatåker (gnr 82, bnr 1). Tuva har sidan vore i Flatåker-gardane sitt eige.   Les mer …

Utsyn over Danskehytta og Heimste Vikvatnet i 2008.
Danskehytta er ei sjølvbetjent turisthytte tilhøyrande Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST). Hytta ligg på 1450 meter over havet ved Heimste Vikvatnet i Norddal kommune, og vart bygd for midlar som danske medlemer samla inn som gåve til 125-årsjubileet til Den Norske Turistforening i 1993. DNT bestemte å gje midla vidare til ÅST. Også dronning Margrethe var aktivt med i innsamlingsarbeidet, og hytta fekk derfor namnet Danskehytta.   Les mer …

Murane er en godt bevart, 1,7 km lang strekning av den gamle veien som ble bygget i 1853 som forbindelse mellom Norsjø og Vestvannene (Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn) frem til Bandak-Norsjøkanalen ble åpnet mellom Ulefoss og Strengen i 1892. Veien gjorde det mulig å passere Vrangfoss og andre fosser og stryk mellom Norsjø og Flåvatn. På denne strekningen måtte all last på land to ganger; mellom Saltevje og Grotevje, og mellom Nomestrand og Eiestrand. Denne veien er et godt eksempel på eldre teknikker som ble brukt ved veibygging, med blant annet naturstensmurer og stabbestener. Da det ble demmet opp ved Hogga sluser ble den gamle veien satt under vann. Den nye veien er lagt over den gamle, men enkelte steder er det mulig å se deler av den gamle der den stikker lenger ut. Mye av kommunikasjonen i Telemark foregikk vannveien, hjuldampere trafikkerte Norsjø med passasjerer og last og tømmer ble fløtet. Veien, slik den ligger der i 2009, ble ferdigstilt i 1892 og var lenge den eneste veien mellom Lunde og Flåbygd. Først på slutten av 1970-tallet ble den erstattet av en ny vei. Veien inngår i «Vegvalg», Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger – bruer og vegrelaterte kulturminner.   Les mer …

Fra Nord-Norges sangerforbunds sangerstevne i Hammerfest 1923. Alfred Evensen og Ole Toften fra Harstad Mandskor foran Meridianstøtten i Hammerfest, slik den fortonte seg den gang.
Foto: Ukjent
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark.   Les mer …
 
Kategorier for Friluftslivets år 2015
ingen underkategorier
 
Andre artikler