 Faksimile fra Nationen 10. oktober 1922, utsnitt av omtale av bortgangen til Lars Utne. Lars Utne (fødd 24. november 1862 i Midttun i Utne i det noverande Ullensvang herad, død 8.august 1922 i Asker) var bilethoggar.Lars Utne var son av bonde og snikkar Jørund Amundsson Utne (1813–1889) og Brita Torgilsdotter Jaastad (1819–1902). Han vart gift i 1887 i København med Elisabeth Christiane Semb (1867–1927), ekteskapet oppløyst i 1899, deretter i 1900 i Kristiania med Ragnhild Hafslo Qvam (1869–1954). I folketeljinga 1910 finn vi dei med ein son og ei dotter på Haugsdal i Asker.Lars Utne lærte først frå Lars Kinsarvik, seinare studerte han ved Den kongelige tegneskole, og han oppheldt seg òg eitt år i Paris og åtte år i Berlin, der han mellom anna arbeidde med utsmykning av Riksdagsbygninga.
I Noreg er han først og fremst kjend for utsmykningane til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen « Gutten med beltet» er rekna som det viktigaste enkeltverket hans. Han står og bak dei to messingløvane på trappa innafor inngangen hjå Høyesteretts hus. Lars Utne sitt bronserelieff av kong Harald III Hårdråde på Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen i Oslo vart avduka i 1905. Les mer …
 Familien Christiansen budde også i Folgefonngata nr 9 då huset var nesten heilt nytt. Foto: Arkiv NVIM. i Odda er eit lite trehus i ein og ein halv etasje, bygd i 1907/08. Dette er ein av dei første arbeidarbustadane som blei bygd i Odda sentrum, og saman med Folgefonngata 11 og 13 tilhøyrer det Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM) i dag. Folgefonngata 9 er ein «formannsbolig» med to rom og kjøkken. Det er to leilegheiter i huset. Mange av dei andre husa i gata hadde leilegheiter med eitt rom og kjøkken og var for fagarbeidarar. I åra 1907 til 1914, før Murboligen kom, låg det slike bustadar på begge sider av Folgefonngata. Les mer …
 Utsikt fra Torsnes mot Strandebarm på vestsiden av Hardangerfjorden. Foto: Elin Galtung Lihaug er et lite sted sør for Jondal i Jondal kommune i Hardanger ( Hordaland). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset. Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Hans sønn, Lauritz Galtung, var admiral i den dansk-norske fellesflåte og senere lensherre over Lister len og bodde lite på Torsnes som voksen. Les mer …
 Vegen gjennom Måbødalen er bratt og krevjande, og bremsesvikt på bussen vart fatalt i 1988. Biletet er frå ei tidligare tid, teken kring 1948-51. Foto: Ukjend/Nasjonalbiblioteket var ei bussulykke som fann stad ved utløpet av Måbøtunnelen i Eidfjord den 15. august 1988. Det var ein svensk buss med skuleborn og foreldre frå bydelen Kista i Stockholm som var på veg til Bergen for å ta båt til Shetland som køyrde i fjellveggen etter å ha mista bremsane. Seksten menneske omkom, og av dei var tolv born i elleve–tolvårsalderen. Atten vart skadd.
Riksveg 7 gjennom Måbødalen i Eidfjord kommune er ei krevjande strekning med åtte prosent stigning og mange sløyfar. På veg ned bakken merka sjåføren at han ikkje lenger hadde verknad i bremsane i tunnelen. Han gira ned, men giret kopla ikkje inn og drivverket gjekk i fri. Dermed verka heller ikke hjelpebremsen, retarden, som ein har på tyngre køyretøy. Bussen hadde vore gjennom ein teknisk kontroll i mai 1988. Det viste seg etter ulykka at det var skjulte feil i bremsane, som ikkje vart fanga opp i kontrollen. Les mer …
 M/F Haalogaland i Lyngenfjorden Foto: Ukjent (1974) Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.
27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet.
Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap.
Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører.
Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising. Les mer …
| 
