 Skolen flyttet allerede i 1860 til i Værftsporten. Horten tekniske skole startet 1. september 1855 med 20 elever i det tidligere kontorbygningen i den gamle verftsporten til Marinens hovedverft i Horten. Det var landets eneste læresanstalt for tekniske fag, og det varte fram til 1870 da Trondhjems Tekniske Læreanstalt åpnet.
I 1836 ble det opprettet et lite mekanisk verksted ved Marinens stasjon i Horten. Dette skulle reparere kjeler og dampmaskiner, men behovet var større og allerede i 1842 leverte verkstedet Norges første produserte dampmaskin til en båt som skulle gå på Farrisvannet.
Marinen hadde behov for et større verksted og verft, men dette ble også hemmet av manglende kompetanse i landet, som ikke hadde noen teknisk læreanstalt. Et forslag om en slik skole i Christiania kom ikke gjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget.
Da saken på ny var oppe i 1854, fremmet representanten for Jarlsberg og Larviks amt, daværende orlogskaptein, senere statsråd og kontreadmiral, Henrik Steffens Hagerup (1806–1859) fra Horten, et benkeforslag om en skole tilknyttet verftet i Horten og som skulle få en årlig bevilgning på 1000 speciedaler. Etter en omfattende debatt ble forslaget enstemmig vedtatt. Les mer …
 Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform. Foto: Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten , f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld. Les mer …
 Foto: Erlend Bjørtvedt (2011) ligger på Bastøy i Oslofjorden i Horten kommune. Det ble åpnet i 1984 innenfor bygningsmassen som hadde vært en del av Bastøy skolehjem og senere Bastøy vernehjem. Det er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge, og disponerer hele øya, selv om nordre del med badestranden Nordbukta har status som friområde. Fengslet fungerer som et eget lite lokalsamfunn (øysamfunn) med ca 80 bygninger, veier, strandsoner, kulturlandskap, fotballbane, dyrket mark og skog.Bastøy fengsel er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge, og det lave sikkerhetsnivået gir en stor grad av frihet for fangene, men forutsetter at de arbeider bevisst med fremtidsplaner og egen motivasjon. Det blir derfor lagt stadig større vekt på innhold, både gjennom arbeidstrening og skolegang. Fangene kan bevege seg fritt på øya, med unntak av Kalven og Nordbukta som er åpent for publikum, området ved fyret og Buvika der det er naturvernområde. Les mer …
 M/K «Liljen». Foto: Hortenstangen kystlag M/K «Liljen» ble bygget på Bjørkedalen på Sunnmøre som klinkbygg i 1909. Seilte under navnet «Rapid». Eier i 1920 er Patr. Andreas Haavik. Båtens kjennemerke var SF 63 S, hjemmehørende i Selje merkedistrikt. Rykter, som ikke er verifiserte, forteller at båten deltok i «Englandsfarten» under krigen. Båten ble solgt til Gunnar Fjellby, Hareid, etter krigen og er i 1948 oppført med navnet M/K «Reform».
Fram til 1939 hadde skuta en 11 hk Gideon - maskin, deretter en 15 hk Union til 1948 da den fikk en 22 hk Volda. På 1960 - tallet gikk båten som legebåt og fraktbåt på Tysnes, og hadde mange år på fiske i Sund kommune.
Fra ca 1976 er «Liljen» i Bergen Krets av Norsk Sjøguttspeiderforbunds eie. Da blir båten i 1981 gjenstand for en omfattende renovering, og maskinen blir byttet ut i en 6 sylindret Ford Saabb - motor med PRM - gear og 100 hk. Hydraulisk styremaskin blir også installert. Ny stavn, ny innredning og radio og ekkolodd blir montert ombord. Fra ca. 1994 er båten hjemmehørende i Skudeneshavn og har fått navnet «Karmøyfjord». Les mer …
Hortenstangen kystlag ble stiftet 25. oktober 2001 og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Laget skal være et forum for alle Kysten-medlemmer i nordre Vestfold, det vil si nord for Tønsberg. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal være lagets samarbeidspartnere. Hortenstangen Kystlags hovedmålsetting er å danne et kystkultursenter som kan være et samlingssted for medlemmene og et samlingspunkt for alle som har interesse for kystkultur i området. Laget har 42 medlemmer (2012), men har likevel gjennomført omfattende arbeide på « Liljen». Les mer …
 Magasiner på Karljohansvern. er en marinestasjon i Horten. Den ble etablert i 1819 som Horten Værft. Deler av anlegget blir i dag brukt til sivile formål. Man finner også Marinemuseet og Preus Museum på basen. Nasjonale Festningsverk har ansvar for bevaring av bygningsmassen.
Bakgrunnen for opprettelsen var at man trengte et bedre forsvar av Oslofjorden. Ingeniørbrigaden fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på Svelvik. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter.
Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet, ikke var klart før i 1852. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I 1840 var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første riksrettssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. Norske Løve på Vealøs ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i 1860, etter planer av arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863). Les mer … | 
.JPG)
