 Hindrem stavkirke og servicebygget Foto: Rolf-Arne Evensen/kilde: Eget foto Hindrem stavkirke er ei ny stavkirke på Hindrem i Indre Fosen kommune. Den ble reist i årene 2011-2012 med Haltdalen stavkirke som modell, på et kirkested der det sto ei stavkirke i middelalderen.
Det var lenge lekt med tanken om å få bygd en ny kirke på det gamle kirkestedet. Høsten 2003 var det et åpent informasjonsmøte på Revelltun grendehus der det ble orientert om stavkirka på Hindrem og om arbeidet med å reise en ny stavkirke på Kolbrandstad i Melhus. Modell for de nye stavkirkene var Haltdalen stavkirke på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg i Trondheim. På dette møtet ble Hindrem Stavkirkelag SA stiftet, og det valgte styret fikk som mandat å starte arbeidet med å oppføre en stavkirke på det gamle kirkestedet Hindrem. Initiativet ble godt mottatt og støttet av de kirkelige myndigheter, kommunen, fylket og flere betydningsfulle næringslivsbedrifter. Det samme gjorde mange skogeiere og styret for bygdeallmenningen - det måtte mye storvokst furu til. Les mer …
 Seks veteraner fikk Klostermedaljen 2. mars 1952. (Klikk på bildet for å få fram navna til alle på bildet.) i daværende Beitstad kommune i Trøndelag ble stiftet i 1886. Dette skjedde ved at Beitstadens Totalafholdsforening, som seinere ble til Beitstad Avholdslag, ble delt, slik at den opprinnelige foreningen ble til henholdsvis Solberg Totalafholdsforening og Malmo Totalafholdsforening. Malmo-laget fikk en pangstart med 78 innskrevne medlemmer som om litt økte til i overkant av 100 mer og mindre aktive – barn inkludert, og før århundreskiftet var de blitt mer enn 200 i alt. Laget debatterte, skolerte seg og konkurrerte. Konkurransen om medlemsmassen gjorde at laget fikk størst konsentrasjon på Vadaneset etter hvert som losjene fra IOGT fikk større grobunn. Sangkor, barne- og ungdomslag, utflukter til Fjellet og mer eksotiske steder var ikke nok til å rekruttere utenfor kretsen rundt Vaggen, Våde og Vadaneset. Men i 1986 kunne folket på Vadaneset markere foreningens 100 år med sammenhengende drift for «Alles Vel». Les mer …
 Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936. Foto: Utlånt av Ole Gangstad ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen. Les mer …
 Konrad Kvarving, østre Stensenget i Ogndal. En av initiativtagerne til Ogndalens Samtalelag og en av stifterne av Ungdomslaget Ogna i 1896. Foto: U. L. Ogna (1996) Ogndalens Samtalelag ble stiftet på Skei fastskole søndag den 15. mars 1885. Foranledningen var en invitasjon fra fem karer i «Ytre Ogndalen» som egentlig ville stifte et ungdomslag. Ungdomslaget i denne delen av Ogndal, skulle ikke komme før i 1896, men samtalelag ble det – uten at vi heilt vet hvor lenge det varte.
Den første spire til ungdomslag i Ytre Ogndalen ble gjort ved at det i januar 1885 ble sendt lister til følgende gårder i nevnte rekkefølge: Skeid, Risberg, Bruem, Strugstad, Fjeseth, Overholdt, Brandsæg, Overrein, Grøttum, Koldaas, Støen, Findstad, Røysing, Stenseng, Gravaas, Kokaas, Boldaas – og returnert en av innbyderne som var:
- Kristian Overrein
- Ole Nilsen Overrein
- J. Overrein
- Kristian Skeid
- Konrad Kvarving.
Les mer …
Jarle Bernhard Hatling (født 24. desember 1908 på Åsan Østre i Kvam, død 4. juni 1973 i Stod) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han Statens Skogskole på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen.Jarle Hatling kan vi si var en typisk inntrøndersk sosialliberaler med begge beina godt planta i partiet Venstre. Fra 1951 kom han med i Stod kommunestyre, og ble også valgt til varaordfører i denne perioden. Det ble flere verv på den engasjerte og udogmatiske, men meget praktisk innstilte lokalpolitikeren hvis motto ble «Vi må få ting utført» Les mer …
 Roger Lyngstad. Født og oppvokst i tidligere Kvam kommune i Steinkjer kommune, der han er bygdas primus motor i historielaget Foto: Privat født 24. august 1963 i Kvam som sønn av Borghild født Grøtan og Erik Lyngstad. Han er gift med Lise Lindmo, og de har barna Petter født 1989, Ragnhild født 1991 og Sivert født 1996 sammen. Lyngstad er teknikeren som konverterte til pedagogikken og som ble lokalhistoriker på sin hals. Blant sine største bedrifter regner han kulturminneryddingen i 2009, mens andre kanskje vil peke på bind IVa av Stod, Kvam og Egges bygdebokverk. Les mer … | 
