Forside:Jernbane

SAMFERDSEL OG TRANSPORT Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT Om Jernbane   Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og Storflåtan på Krogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen – vedtatt bygget.   Les mer ...   Smakebiter DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner. Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925) DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer … Ise stasjon i 2016 Foto: Siri Johannessen Ise stasjon på Østfoldbanens østre linje ligger ved riksvei 111 i Sarpsborg kommune. Den har adresse Sikkelandsveien 1. Trebygningen er tegnet av Balthazar Lange, og av typen «normal for mellomstasjon tredje klasse» i sveitserstil. Den benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den Varteig stasjon, og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved Mysen stasjon 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. Like ved stasjonen ligger/lå Ise mølle, Ise meieri, Haga Hoell og Slakter Titterud. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen Ise postkontor. Ved opprettelsen lå den faktisk i gamle Skjeberg kommune, og ikke i Varteig som navnet får en til å anta.   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Vaktarboligane på Semska. Foto: Olve Utne (2010) Semska stasjon, tidligare Saltfjell stasjon, er ein tidligare jarnbanestasjon på strekninga mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Semska (pitesamisk Sæmmsá, ‘våtmark’) i Saltdal kommune i Salten. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Bolna stasjon, Stødi stasjon og Lønsdal stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal. Stasjonsbygninga er riven i dag, men dei tre vaktarboligane står enno og er i privat eige. Stasjonen grensar til Semska–Stødi naturreservat (på austsida av jarnbanesporet) og den tidligare Krokelva fangeleir (kring 300 meter nordafor stasjonen).   Les mer … Vestfossen stasjon. Foto: Bent Ek (2004) Vestfossen stasjon er en jernbanestasjon på Sørlandsbanen, NSBs stasjonsnummer 1627. Stasjonen ble anlagt i 1872 i forbindelse med utbyggingen av Drammen-Randsfjordbanens sidespor fra Hokksund til Kongsberg (i dagligtale ofte kalt Kongsbergbanen).   Les mer … Hokksund stasjon i 2006. Foto: Bent Ek Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet. Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895. Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen». En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002. Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund.   Les mer …		Kategorier for Jernbane Jernbane Jernbanebruer Jernbanefolk Jernbanelinjer Jernbanemateriell Jernbanestasjoner Solbergfossbanen Vokterboliger   Andre artikler Ulrikstunnelen Grjotrust vokterbolig Dombås stasjon Gullhella stasjon Romeriksporten Reinsvoll stasjon Åneby stasjon Bleiken stasjon Eina stasjon Snippen holdeplass Bomvokterstua ved Stalsberg Vestbanen (vise) Stambane Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905) Jernbanen (Øvre Eiker, 41/2) Jernbanen (Øvre Eiker, 42/3) Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund Sagelvas mange bruer Arvid Østby Enok Berg (1856–1895) Bernt E. Somdalen Thorvald Strøm Redvald Løken Olav Jenssen (1906–1991) Rørosbanen Urskog-Hølandsbanen Arendalsbanen Grensebanen Havnesporet (Sandefjord)