 Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre. Foto: Ukjent (18905). ( 1849- 1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878. Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894. Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. Les mer …
 Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
 Ingebrigt Målsjøås' gravminne Foto: Astrid Grendstad Ingebrigt Nilsen Målsjøås (født 25. juli 1876 i Klæbu, død 10. november 1904 samme sted) var født og oppvokst på husmannsplassen Målsjøåsen i Klæbu. Ingebrigt arbeidet på Kjøli Gruver i Ålen, Sør-Trøndelag da han døde. Han skulle kjøre siste lasset hjem om kvelden, og sovnet inn sittende på lasset. Han døde av lungebetennelse. Ingebrigt var en særs godt likt arbeidskamerat. Hans gravminne har minneteksten «reist av arbeidskamerater».
Ingebrigt kunne dra en spøk og en god historie. Han laget mye artige scener på arbeidsplassen, men kunne også være overmodig mang en gang. Det hendte han hengte seg etter hendene i kjerraten, og ble med nesten rundt, og slapp taket i siste sekund. Les mer …
 Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd i Tiller (nå Trondheim) i 1775 eller 1776, død i Strinda (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår. Les mer …
 Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890. Klaus Ingebrigtsen Grendstad (født 2. februar 1861, død 19. september 1908) bodde i Klæbu. Han ble drept av et vådeskudd.
Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959.
Klaus var «angler» for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. Les mer …
| 
