Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.
Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til SørumsandKongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer …

Holsvik notlag med Storenota, Follabugen ca. 1910

Notaseta eller notakasta var noko som notbasane på landnot måtte kunne elles så vart det unødig mykje reparasjonar av nøtene. Stein, trerøter og anna rusk på botnen vart kalla «hengje». Notakarane visste om hengja var lette eller vanskelege å hanskast med. Kor rein ein kan rekne sjøbotnen heng saman med kor djup nota er.

Desse landnotseta er kjende i Austefjordområdet og brukte av dei lokale notlaga og tilreisande notlag.

Det er rimeleg å tru at landnota vart sett slik at «dråttane» (nota sine lange endetau) nådde i land når fisken var lageleg til på ein av kasteplassane. Det var ikkje alltid tilfelle. Det vart av og til kasta «mi-fjårs»   Les mer …

Flatholmen fyrstasjon

Flatholmen fyrstasjon er et leifyr på Flatholmen i Sola kommune.

Som navnet sier, er Flatholmen helt flat og knapt 10 meter på det høyeste punktet. Stasjonen er et enkelt trefyranlegg med bolig, uthus og fyrlykt. I tillegg er det et naust ned i stranda. Flatholmen ligger like utenfor Tananger, men til tross for at det bare er en kort båttur ut hit, er øya bare tilgjengelig i godvær. Havnene her er grunne og det er bare småbåter som kan legge til her.

Fyret blir av mange forbundet med den tragiske ulykken som skjedde her i 1894, da de to døtrene til fyrvokteren stod på fyret og så at faren og broren kullseilte på vei til fyret. De klarte å redde broren, men faren ble borte. Samtidig som redningsaksjonen pågikk, klarte de to jentene å holde fyret i drift. «Sangen fra fyret» er ei vise som bygger på denne hendelser.

Etter at fyret ble fraflyttet i 1984 har det stått tomt. Fyret er medlem av Norsk fyrhistorisk forening, og det jobbes per 2013 med planer om å åpne fyret for publikum.   Les mer …

Utkikkspost ved søndre kommandostandplass ved Høytorp fort.
Foto: Tommy Gildseth
Fossumstrøket festning i Indre Østfold ble etablert tidlig på 1900-tallet, med bakgrunn i et ønske om å etablere en forsvarslinje mot svenskegrensen, etter at blant annet Ørje-fortene, som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble demolert i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.

Festningen besto av fortene Høytorp fort, som var avsnittskommando, og Trøgstad fort, samt brogalleriene ved Fossum bro, Gråkollen batteri og Langenes jernbanebro. Befestningen ble avlevert til 1. distriktskommando som ferdig, 7 november 1918. De to fortene Høytorp og Trøgstad var komplekse anlegg med bombesikre rom i et sentralt fjellanlegg med betongmurt eksteriør og høye, vertikale veggflater med geværgalleri ut mot en vollgrav på tre sider. Anleggene dekker et stort område med stillinger for flere kanontyper og bygninger for lagring av materiell og ammunisjon, administrasjon, forlegning, reparasjon og bespisning.

Selv om festningsverkene hovedsakelig var tiltenkt et forsvar mot angrep fra øst, deltok festningen i kamper mot tyskerne under invasjonen den 9. april 1940. Grunnet liten beholdning av stridsammunisjon samt at festningen var kraftig underbemannet, ble man etter ganske kort tid nødt til å kapitulere.

Fossumstrøket festning eksisterte også en tid etter andre verdenskrig, men ble endelig nedlagt som forsvarsverk i 1959. Det var likevel militær aktivitet i området helt frem til 1990-tallet, bla. NIKE-batteriet ved Trøgstad batteri, og Transportregimentet som hadde tilhold ved Høytorp fort, i perioden 1956 til 1994.   Les mer …

Rester etter sammenrast festningsmur.
Foto: Nils Steinar Våge.
Bygdeborga på Rudskulen i Lillestrøm kommune er et forhistorisk festningsanlegg som ligger på grensa mellom de to tidligere kommunene Skedsmo og Fet. Grensa går over Rudskulens høyeste punkt. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgardsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider.   Les mer …

Minneplakett for andre slag i Moss i 1716, der Budde leda de norske styrkene.
Foto: Chris Nyborg
(2006)

Vincents Budde (født i Halden 31. desember 1660, død 13. april 1729) var en dansk norsk offiser. Ved sin død var han generalmajor

I løpet av sin militære karriere deltok Budde i en lang rekke felttog både i norsk og utenlandsk tjeneste. Budde tjenestegjorde som som kommandant på Fredrikstad festning 1716-17 og var fra 1717 til 1729 kommanderende general nordenfjells. I kraft av denne stillingen ledet han i 1718 forsvaret av Trøndelag under den svenske invasjonen under det andre Norgesfelttoget i 1718.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler