Holsvik notlag med Storenota, Follabugen ca. 1910
Notaseta eller notakasta var noko som notbasane på landnot måtte kunne elles så vart det unødig mykje reparasjonar av nøtene. Stein, trerøter og anna rusk på botnen vart kalla «hengje». Notakarane visste om hengja var lette eller vanskelege å hanskast med. Kor rein ein kan rekne sjøbotnen heng saman med kor djup nota er.
Desse landnotseta er kjende i Austefjordområdet og brukte av dei lokale notlaga og tilreisande notlag.
Det er rimeleg å tru at landnota vart sett slik at «dråttane» (nota sine lange endetau) nådde i land når fisken var lageleg til på ein av kasteplassane. Det var ikkje alltid tilfelle. Det vart av og til kasta «mi-fjårs» Les mer …
Flatholmen fyrstasjon er et leifyr på Flatholmen i Sola kommune.
Som navnet sier, er Flatholmen helt flat og knapt 10 meter på det høyeste punktet. Stasjonen er et enkelt trefyranlegg med bolig, uthus og fyrlykt. I tillegg er det et naust ned i stranda. Flatholmen ligger like utenfor Tananger, men til tross for at det bare er en kort båttur ut hit, er øya bare tilgjengelig i godvær. Havnene her er grunne og det er bare småbåter som kan legge til her.
Fyret blir av mange forbundet med den tragiske ulykken som skjedde her i 1894, da de to døtrene til fyrvokteren stod på fyret og så at faren og broren kullseilte på vei til fyret. De klarte å redde broren, men faren ble borte. Samtidig som redningsaksjonen pågikk, klarte de to jentene å holde fyret i drift. «Sangen fra fyret» er ei vise som bygger på denne hendelser.
Etter at fyret ble fraflyttet i 1984 har det stått tomt. Fyret er medlem av Norsk fyrhistorisk forening, og det jobbes per 2013 med planer om å åpne fyret for publikum. Les mer …
Utkikkspost ved søndre kommandostandplass ved Høytorp fort. Foto: Tommy Gildseth Fossumstrøket festning i Indre Østfold ble etablert tidlig på 1900-tallet, med bakgrunn i et ønske om å etablere en forsvarslinje mot svenskegrensen, etter at blant annet Ørje-fortene, som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble demolert i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.
Festningen besto av fortene Høytorp fort, som var avsnittskommando, og Trøgstad fort, samt brogalleriene ved Fossum bro, Gråkollen batteri og Langenes jernbanebro. Befestningen ble avlevert til 1. distriktskommando som ferdig, 7 november 1918. De to fortene Høytorp og Trøgstad var komplekse anlegg med bombesikre rom i et sentralt fjellanlegg med betongmurt eksteriør og høye, vertikale veggflater med geværgalleri ut mot en vollgrav på tre sider. Anleggene dekker et stort område med stillinger for flere kanontyper og bygninger for lagring av materiell og ammunisjon, administrasjon, forlegning, reparasjon og bespisning.
Selv om festningsverkene hovedsakelig var tiltenkt et forsvar mot angrep fra øst, deltok festningen i kamper mot tyskerne under invasjonen den 9. april 1940. Grunnet liten beholdning av stridsammunisjon samt at festningen var kraftig underbemannet, ble man etter ganske kort tid nødt til å kapitulere.
Fossumstrøket festning eksisterte også en tid etter andre verdenskrig, men ble endelig nedlagt som forsvarsverk i 1959. Det var likevel militær aktivitet i området helt frem til 1990-tallet, bla. NIKE-batteriet ved Trøgstad batteri, og Transportregimentet som hadde tilhold ved Høytorp fort, i perioden 1956 til 1994. Les mer …
Rester etter sammenrast festningsmur. Foto: Nils Steinar Våge. Bygdeborga på Rudskulen i Lillestrøm kommune er et forhistorisk festningsanlegg som ligger på grensa mellom de to tidligere kommunene Skedsmo og Fet. Grensa går over Rudskulens høyeste punkt. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgardsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider. Les mer …
|