Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter «Fix» på Isegran maritime senter. Foto: Chris Nyborg (2015). «Fix» er en slepebåt som ble bygd på Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) i 1891, med byggenummer 17. Den ble under andre verdenskrig brukt av hjemmefronten under operasjon Polar Bear. Pr. 2015 ligger båten ved Isegran maritime senter, hvor den gjennomgår videre restaurering. Båten var en arbeidshest på Glomma og Oslofjorden, hvor den ble brukt til tømmerslep og til slep av lektere og skip helt fram til 1997. Det meste av den er uforandra, men den opprinnelige dampmotoren ble i 1965 bytta ut med en Wichmann på 300 hestekrefter. Da «Fix» ble tatt ut av tjeneste ble båten solgt til Sverige, men lokale entusiaster i Fredrikstad fikk kjøpt den tilbake i 1998. Første runde med restaurering ble gjort på Bredalsholmen fartøyvernsenter i Kristiansand, og deretter fulgte videre restaurering på Isegran.   Les mer … Straumbåt i Saltstraumen Museum. Foto: Olve Utne Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og Kvæl på Røkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk.   Les mer … «Børøysund» ved kai i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) DS «Børøysund» ble bygd som byggenummer 133 ved Trondhjems Mek. Værksted i 1908 for Trondhjems Lægtercompagni. Fartøyet ble døpt «Odin» og gikk som passasjerbåt i lokalrutefart i Trøndelag, men ble også brukt som slepebåt. Fartøyet ble rekvirert av marinen i 1914 og satt inn i nøytralitetsvernet. I 1923 ble fartøyet solgt til Hjelma & Herdla Dampskibsselskab, omdøpt til «Skjergar» og gikk et par år i passasjertrafikk i Bergensskjærgården. I 1925 ble fartøyet solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab, omdøpt til «Børøysund» og satt inn i rutetrafikk i Vesterålen og syd til Svolvær. En periode under andre verdenskrig gikk fartøyet også i rute mellom Svolvær og Røst.   Les mer … DS «Hansteen» ved havn i Trondheim. Foto: Olve Utne (2007) DS «Hansteen» ble bygd ved Nylands Mek. Verksted i 1866 for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) og oppkalt etter daværende sjef for NGO, professor Christopher Hansteen. Som statseid ble skipet utlånt til Johan Hjort for havforskning. Havforskeren Georg Ossian Sars tjenestegjorde også på D/S «Hansteen». I 1872 ble DS «Hansteen» befordret til kong Oscar II, som benyttet skipet under avdukingen av Haraldsstøtta, Haugesund, under Norges tusenårsfeiring i 1872. I 1898 ble fartøyet solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab og benyttet som lokalrutebåt på Trondheimsfjorden.   Les mer … Anne Bro, bygd i Granvin 1911. Vågan kystlag er et kystlag i Vågan kommune i Nordland. Kystlaget skal fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. De skal også drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i vår kysthistorie. De skal også vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk, sjømannskap og livsform. Kystlaget ble opprettet 1985, teller 71 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN. Leder pr. 2022 er Jarl Rølvåg.   Les mer … Færder fyr i 2008 Foto: Ole Gaasø Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet. Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Langøytangen fyrstasjon Dragseidet i Hamarøy Slippen i Marvika Steilene kystkultursenter Colin Archer Egil Larssen Camo Otto plast Lofoten Båtbyggeri Doblingspant Båtmotorer Frakteskuta «Mor» Ranaspisse (båt) MB «Strandheim» Augland (Strandebarmer 1984) Straumnes (Fiskefartøy 1908) Oselver seksæring (Nils Søvik 1920) Kyrkjebåt (Hardanger, 1800-åra) Nesebuen (fiskeskøyte, 1948) Sigurd (sjark 1944) Skøy (fiskeskøyte 1960) RS 93 «Aril» (1975) Jøsenfjord (lokalrutebåt 1886) Brønnes (fiskefartøy 1937) Ormen Halve Dyrafjeld Poseidon (Losskøyte 1954) Tananger (Losskøyte 1930) Flatholmen (Losskøyte 1955) D/S «Selma» (1924)