Ivar Aavatsmark fotografert ca. 1935 Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 i nåværende Høylandet kommune, død 1. juli 1947 i Oslo) var offiser og politiker (V), blant sitt partis fremste forsvarspolitikere omkring første verdenskrig, senere ble han forsvarsminister og kommandant i Trondheim og på Akershus festning.
Aavatsmark vokste opp på slektsgården Åvatsmark i dagens Høylandet kommune i Namdalen (da en del av Grong herred).
Han var elev ved borgerskolen i Namsos og katedralskolen i Trondheim før han avla examen artium som privatist i 1886. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1889 og fra Den militære høiskole i 1893. Les mer …
Arvid Kristoffer Saugestad (født 18. mars 1916 i Malm, død 20. august 2008 i Steinkjer) er kjent som oppfinneren av rockeringen, men var også offiser, gymnastikklærer og forretningsdrivende. Han var sønn av Einar og Julie og vokste opp sammen med sine fire søsken på gården Saugestad i Sunnbygda i Malm. Gift med Ella Marie, f. Johnsrud, i 1947. De fikk fire barn: Karsten, Rolf, Arild og Lars. Fra 1951 startet han som gymnastikklærer på Steinkjer landsgymnas. Samtidig drev han leketøysbutikken E. Bades Eftf. Denne forretningen ble seinere utvidet til også å omfatte en engrosforretning. Midt på 1950-tallet startet han produksjon av suvenirer som han solgte i egen butikk og til forretninger i Trøndelag og nordover. Lanseringen av rockeringen, som var laget av bambus, ble gjort i 1957. Produksjonen ble foretatt i kjelleretasjen på egen bolig i Furuskogvegen i Steinkjer. Les mer …
Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad. Fleischer-statuen i Harstad viser generalmajor Carl Gustav Fleischer i helfigur. Den ble til etter initiativ fra gymnasiesamfunnet i Tromsø i årene rett etter frigjøringen i 1945. De fikk med seg gymnasiesamfunnene i Svolvær, Narvik og Harstad. Når det gjaldt plasseringen av statuen, var dette ikke avgjort på forhånd, og det ble en drakamp om hvor den skulle plasseres.
I januar 1948 hadde man fått inn kr 22.500. Pengene kom fra Mosjøen, Tromsø, Svolvær og Harstad. Fra Narvik kom det ingen ting – til tross for at det var fremmet forslag om at monumentet skulle plasseres der – og narvikgymnasiastene sendte heller ikke noen representant til et møte i Harstad 6. januar 1948 for å drøfte hvor monumentet skulle reises. De fikk da følgelig ikke stemmerett. Det ble et langdrygt møte fordi det var sterk uenighet om plasseringen: Narvik, Harstad, Lapphaugen eller Soløy i Lavangen. Tromsø-gymnasiastene anbefalte at minnesmerket ble reist på Lapphaugen. Vedtaket ble til slutt at hovedmonumentet skulle reises i Harstad og at det samtidig skulle reises en stein med minnetavle i Narvik og på Lapphaugen. Les mer …
Heimevernet (HV) er i dag ei grein av Forsvaret, etablert kort tid etter andre verdskrigen og bygd på erfaringane frå felttoget i 1940 og heimestyrkane i okkupasjonstida. Etableringa av eit heimevern er første gong nemnt i eit offentleg dokument datert 21. mars 1942, utforma av eit utval oppnemnt av Londonregjeringa for å vurdere kva for tiltak som burde iverksettast raskt for å bygge opp att eit forsvar i Noreg etter krigen var avslutta. Utvalet meinte eit heimevern på line med det engelske Home Guard og det svenske Hemvärnet måtte bli ein av dei viktigaste elementa i det nye norske forsvaret. Les mer …
|