| Smakebiter
|
 Telemarkstunet på Norsk Folkemuseum, et typisk eksempel på hva man finner på et friluftsmuseum. Foto: James Cridland Et friluftsmuseum er et museum der samlingen består av bygninger og gjenstander som er stilt opp utendørs. En viktig type friluftsmuseer i Norge er folkemuseene hvor man har samlet bygninger som er typiske for området eller som har en spesiell historisk interesse. Festningsverk som er omgjort til museer er også en type friluftsmuseer. Mindre gjenstander som må oppbevares innendørs er på et friluftsmuseum ofte oppstilt i sitt naturlige miljø, for eksempel ved at husgeråd stilles ut i de rom de hører hjemme i.
I 1881 åpnet Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård. Den ble opprettet av kammerherre Christian Holst, som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra middelalderen til nyere tid. Flere stuer og loft ble samlet, og i 1885 flyttet man også Gol stavkirke for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i 1890 hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i 1907 overført til Norsk Folkemuseum som hadde blitt etablert rett ved siden av.
Det største norske friluftsmuseet er Maihaugen ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til. Les mer …
<onlyinclude>  Foto: Atelier Rude/Oslo museum (1959) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Hjem og bolig - Bruk av bolig til hverdag og fest. Utsendar var Arne Lie Christensen.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
Arne Lie Christensen er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere gitt ut bøker om blant annet byggeskikkens og kulturlandskapets historie og om livet i husene langs Karl Johans gate, den gang disse var boliger. Nå planlegger han en bok om boligforhold og hjemmeliv i Norge fra 1600-tallet til i dag, og da håper han på hjelp fra NEGs medarbeidere.
Boligforholdene – hvordan de er og har vært – er en viktig del av historien. I denne spørrelisten ønsker vi at du skal se tilbake og fortelle om de endringene du har opplevd fra du var barn og fram til i dag. Noen av dere har skrevet om disse endringene som svar på tidligere spørrelister, men vi trenger informasjonen også i akkurat denne sammenhengen. Det skal først og fremst handle om mellommenneskelige forhold, om bruken av hus og rom til hverdag og fest, om rommene som møtesteder og arbeidsplasser. Fortell eventuelt om synet på kjønnsroller, om menn, kvinner, barn og gamle, og om synet på privatliv.
Skriv gjerne om ditt eget hjem og hvordan du har bodd i forskjellige faser av livet, men det kan også være aktuelt å fortelle om familie og venner som du har besøkt eller mennesker du har hørt om. Har du voksne barn, kan du for eksempel fortelle om hvordan disse bor og hva du synes om dette. Har ungdom andre oppfatninger enn eldre? Ta utgangspunkt i hvordan boligen blir brukt og om hvordan den er tilrettelagt og møblert for bruken. Noen kan ha opplevd at den leiligheten de flyttet inn i, ikke passet for deres egen livsform. Hvordan løstes det? Du kan skrive kort eller langt, om ett rom eller flere. Kanskje får du lyst til å fortelle om en spesiell opplevelse eller om noe du selv er opptatt av. Legg gjerne ved et fotografi eller en skisse, ikke med tanke på at disse skal komme i boka, men for å illustrere det du skriver om. Les gjerne gjennom hele listen før du begynner å skrive. Lykke til!
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
Saemien Sijte - sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa er et sørsamisk spesialmuseum med samlinger som dekker distriktene fra Femunden til Saltfjellet, inkludert sørsamisk kultur i snevrere forstand så vel som tidligere umesamisk kultur. Organisasjonen Saemien Sijte ble etablert som en kulturforening i 1964, og hadde i startfasen som hovedmål å realisere planen om et samisk kulturhus med en samling av bruksting, samiske bygninger/husvær og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av sørsamisk liv og historie. Byggeprosessen tok lang tid, men dagens lokaler ble endelig ferdigstilt i 1979 og offisielt innviet den 3. november 1980. Det viste seg snart at plassbehovet i praksis var større enn det bygningen kunne romme, bl.a. på grunn av behov for flere faglige ansatte. I statsbudsjettet for 2019 er det etter mange års arbeid satt av midler til nybygg.
Museet driver systematiske registreringer av faste kulturminner og innsamling av foto. Katalogen over gjenstandene er ordnet kronologisk. Materialet fra registreringen av faste kulturminner er behandlet elektronisk, og en kan søke ut opplysninger på flere stikkord. Kopier av materialet er tilgjengelig. Museet har fotosamling som består av ca. 1200 bilder tatt fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Motivene omfatter sørsamisk kultur, reindrift, landskap og portretter, og gjelder det sørsamiske området fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør og tilsvarende områder på svensk side. Materialet er systematisk ordnet. Filmene kan lånes ut. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
| Kategorier for Museer
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
