Forside:Porsgrunn kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune er en kommune i Telemark fylke. Den har navn etter kommunesenteret Porsgrunn. Kommunen grenser mot Skien, Siljan, Larvik og Bamble, og hadde per 2015 35 755 innbyggere. Porsgrunn fikk status som kjøpstad i 1807, og i 1842 ble stedet en egen bykommune. Kommunen ble utvidet 1. juli 1920 med deler av tre tilgrensende landkommuner: En del av Gjerpen kommune med 437 innbyggere, en del av Eidanger kommune med 550 innbyggere og en del av Solum kommune med 1614 innbyggere ble alle overført til Porsgrunn. Neste utvidelse kom 1. januar 1964, da de to nabokommunene Eidanger og Brevik med henholdsvis 13 018 og 2498 innbyggere ble innlemmet i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune hadde 10 863 innbyggere før sammenslåinga. I samme omgang ble to mindre områder fra nabokommuner i Vestfold lagt til: Bruka Enigheta, Høyberg og Skavåsen med til sammen 12 innbyggere ble overført fra Brunlanes kommune, og et område med 75 innbyggere ble overført fra Hedrum kommune. 1. januar 1968 ble dessuten en del av Skien kommune med 3554 innbyggere overført. Det dreide seg om områder i de tidligere kommunene Gjerpen og Solum, som i si helhet var blitt slått sammen med Skien i 1964.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fagforeningsmannen Arthur Berby. Foto: Dagbladet 1931-06-06. Arthur J. Berby (født 30. oktober 1892 i Idd, død 1977) vart landskjend då han som ein av leiarane i fagrørsla i Grenland vart arrestert og dømt i samband med dei fyrste demonstrasjonanen under Menstadkonflikten i 1931. Berby hadde vore aktiv i både ungdomsrørsla og den faglege samorganisasjonen i Skien. Han stifta og var leiar i ei rekkje fag- og partiforeiningar, m.a. Herøya Arbeiderforening frå stiftinga i 1929 til 1932. Han var son av husmann Johan Kristian Eliasen og Augustua Bernhardine Johannesdotter. Faren var frå Idd, og mora frå Sverige. Då han var døypt i Idd kyrkje den 5. februar 1893 budde dei på Kirkebøen. I folketeljinga 1910 står han som losjerande på Løvmon, men under «sedvanlig bosted» står det Bærby, så det er der han fekk det namnet frå. I 1993 fekk Arthur Berby ein veg oppkalla etter seg i industriparken på Herøya i Porsgrunn. Vegen vart fjerna då det skjedde utbyggingar i industriparken i 2010. Vegnamnet "Arthur Berbys vei", vart samstundes sletta.   Les mer … Porsgrunns Margarinfabrikk i Sverresgate 13, Porsgrunn. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Porsgrunns Margarinfabrikk ble opprettet i 1930. Selskapet sitt kontor og sete lå Sverresgate 13 og 22 i Porsgrunn. Selskapet var et aksjeselskap. Disponenten i margarinfabrikken var Finn Westergård Johansen. Aksjekapitalen i selskapet var på 240.000 rundt 1950, fordelt på 800 aksjer.   Les mer … Porsgrunn Kristelige Bokhandel. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Porsgrunn Kristelige Bokhandel ble startet 1941. Bokhandelen lå i Storgata 142 i Porsgrunn. Porsgrunn Kristelige Bokhandel ble startet av A. Haukenes den 18. november 1941. Bokhandelen drev detaljsalg av bøker, papir, malerier, bilder, leker og gullsmedvarer. Forretningen drev også med innramming av bilder.   Les mer … Jakob Jenssen Anderssen Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost. Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania. Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård.   Les mer … Jens Schow Fabricius Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for Riksforsamlingen den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være enige og tro til Dovre faller. Fabricius tilhørte Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatskommandoen og generaladjutant for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Porsgrunn kommune Bibliografi: Porsgrunn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Brevik Brevikbanen Sandøya Brevikbanen ingen underkategorier Eidanger Brevikbanen Heistad Heistad Hovenga ingen underkategorier Langangen ingen underkategorier Osebakken (Porsgrunn) ingen underkategorier Sandøya ingen underkategorier Sandøya (Porsgrunn) ingen underkategorier Avisklipp fra Adressetidende for Brevig, Stathelle, Langesund, Bamble og Eidanger ingen underkategorier Avisklipp fra Breviks Avis ingen underkategorier Avisklipp fra Breviks Dagblad ingen underkategorier Avisklipp fra Bygdefolket ingen underkategorier Avisklipp fra Porsgrunns Dagblad ingen underkategorier   Andre artikler Johan Christian Ræder Scheel Anna Pelt Eidangervegen Storgata (Brevik) Jomheimvegen Ole Ibsens gate Øvregate (Brevik) Hubrovegen (Porsgrunn) Øvre Lundeveg Løvsjø terrasse Brattåsvegen (Porsgrunn) Heistadtangen (vei i Porsgrunn) Bedehusbakken (Porsgrunn) Gullåsvegen (Porsgrunn) Banevegen (Porsgrunn) Heimdalsgate (Porsgrunn) Jacob Aall Abraham Andersen Emil Deudatus Christiansen Tore Linge Eiler Hagerup Gyldenpalm Porsgrunn og Omegns Sjømandsforening Haldor Larsen Børve Porsgrunns Margarinfabrikk Herøya samvirkelag Porsgrund Søforsikringsselskab Adrian Bjaarstad Strandbakken (Porsgrunn) Jønholtsvingen Smedkåsvegen