 Peter Christian Aronsen-Lunde. (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.
Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger. Les mer …
 Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966. ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag. Les mer …
 Mellembygdens Kooperative Handelslag på Bakkehaug, slik det fortonte seg ca 1920. Huset i bakrunnen var i sin tid brukt som "smørhus" - lager for bøndenes smørproduksjon. Seinere ble det brukt til telefonsentral. ble stiftet på Bakkehaug i Målselv kommune den 25. april 1916. Tanken om et kooperativ skal ha kommet fram på et møte i bonde og småbrukarlaget som ble avviklet i bedehuset på Jensberg. Da var tanken at også Rognmoen skulle være med, men da stedsvalget kom opp ble det utslagsgivende for at folket rundt Storhaugen ville ha sitt eget lag. Den første butikken kom på Bakkehaug, men seinere ble det også avdeling i Kirkesdalen. Les mer …
Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune. Les mer …
Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland. Les mer …
 «Blåbygget» i Bardu, slik det fortonte seg i 1996. ble etablert 1. januar 1963 og kom i gang på foranledning av Norges Kooperative Landsforenings aksjon for å få færre, større og mer konkurransedyktige samvirkelag. Aksjonen startet med NKLs kongress i Narvik 1960, som fikk som første store resultat at de fleste samvirkelagene i Troms innland slo seg sammen. Et forehavende som snart viste seg å bli den suksessen man håpet på – både i NKLs høyere organer, så vel som på «Innlandet». Omsetningen økte ikke bare suksessivt, den spratt i været. Med salg av ferdighus, biler og andre kapitalvarer ble ITS snart et av de store flaggskipene innen forbrukerkooperasjonen i Norge. Les mer … | 
