Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad.
Foto: Ukjent
Kåre Andreas Nilssen (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer …

Elisabeth Aspaker, rikspolitiker med en lang rekke tillitsverv bak seg.
Foto: Gunnar Reppen 2009.

Elisabeth Aspaker, født 16. oktober 1962 i Harstad, lærer, statssekretær og stortingsrepresentant for Troms Høyre, fiskeriminister i Solberg-regjeringen fra 16. oktober 2013. I 2015 og 2016 var hun EØS- og EU-minister.6. juni 2014 ble hun utnevnt til ny fylkesmann i Troms.

Hun er datter av Olav Martin Aspaker født 1938 og Britt Randi Rasmussen, født 1941.

Aspaker er utdannet lærer ved Tromsø lærerskole 1981-1984 og tok etterutdanning i mediefag og matematikk i 1984-1985, samt utdannelse i ledelse og organisasjon ved Høgskolen i Harstad 2001-2004. Hun ble utnevnt til Æresambassadør for Harstad 1996 og etter tre år i styret for Norges Idrettsforbund og Norsk Olympisk Komité ble hun tildelt forbundets Hederstegn med diplom.   Les mer …

Strandgata 19 - «Apotekgården». Arbeidet med gården ble påbegynt i 1894 og fullført 1898. Den ble et praktbygg utført i sveitserstil med dragehoder på taket, flotte lister, sprinkler og utskjæringer over vinduene og mellom etasjene. Huset skulle bli byens apotek i 56 år fremover. Byggherre var apoteker Harald Dahl.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
Strandgata 19 i Harstad, i sin tid kalt Apotekgården eller bare Apoteket, ble oppført av apoteker Harald Dahl i 1894 og er et praktbygg utført i sveitserstil med dragehoder på taket, flotte lister, sprinkler og utskjæringer over vinduene og mellom etasjene. Gården var bygd med apotekdrift for øye og med leilighet for apotekeren i annen etasje. Harstad Apotek hadde lokaler her i 56 år. Inngangspartiet til apoteket hadde en bratt trapp i front mot Strandgata. Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver.   Les mer …

Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919
Foto: Sør-Troms Museums samlinger
Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903

Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Han døde i Harstad 31. januar 1942.

Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.

I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata.
Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.   Les mer …

Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.
Fleischer-statuen i Harstad viser generalmajor Carl Gustav Fleischer i helfigur. Den ble til etter initiativ fra gymnasiesamfunnet i Tromsø i årene rett etter frigjøringen i 1945. De fikk med seg gymnasiesamfunnene i Svolvær, Narvik og Harstad. Når det gjaldt plasseringen av statuen, var dette ikke avgjort på forhånd, og det ble en drakamp om hvor den skulle plasseres. I januar 1948 hadde man fått inn kr 22.500. Pengene kom fra Mosjøen, Tromsø, Svolvær og Harstad. Fra Narvik kom det ingen ting – til tross for at det var fremmet forslag om at monumentet skulle plasseres der – og narvikgymnasiastene sendte heller ikke noen representant til et møte i Harstad 6. januar 1948 for å drøfte hvor monumentet skulle reises. De fikk da følgelig ikke stemmerett. Det ble et langdrygt møte fordi det var sterk uenighet om plasseringen: Narvik, Harstad, Lapphaugen eller Soløy i Lavangen. Tromsø-gymnasiastene anbefalte at minnesmerket ble reist på Lapphaugen. Vedtaket ble til slutt at hovedmonumentet skulle reises i Harstad og at det samtidig skulle reises en stein med minnetavle i Narvik og på Lapphaugen.   Les mer …

Fra seremonien under blomsternedleggelsen 17. mai 2008. Foto: Gunnar Reppen
.Befalsskolebautaen, eller BSIN-bautaen som den også kalles, står ved Befalsskolens gymnastikksal i Harstad (vernet bygning). Bautaen ble reist til minne om de falne befalingsmenn i Andre verdenskrig som var utdannet ved 6. divisjons befalsskole, som skolen het før krigen. Initiativtaker var Jacob Norman, tidligere elev ved skolen. Etter krigen het skolen BSIN (Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge), derav det noe upresise navnet BSIN-bautaen. Befalsskolen er nå nedlagt, slik at den fremtidige betegnelsen på bautaen kan endre seg.

Minnesteinen ble avduket 14. september 1949, og hver 17. mai er det tradisjonell blomsternedleggelse ved monumentet med seremoni i regi av byens 17. mai-komité og Forsvaret.

Teksten på bautaen er: «Til minne om de befalingsmenn – elever fra 6. Divisjons befalsskole – som fall for Norge under krigen 1940-45».   Les mer …
 


 
Kategorier for Sør-Troms
 
Andre artikler