 Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.  Haldenveien i Aurskog-Høland kommune har navn etter sidegrenen mot Blaker Skanse og Halden. Foto: Leif-Harald Ruud (2020) var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside. Les mer …
 Trevarelokalet Strømmen 1933 Trevar’ns Venner er en venneforening for Trevarelokalet, etablert i mai 2009. Hovedoppgaven er å restaurere og drifte det bevaringsverdige huset i Sagdalsveien 24 på Strømmen. Arbeidet utføres i nær kontakt med Skedsmo kommune, som har vært husets eier siden 1983. Før dette var Strømmen og Skjetten Sanitetsforening eiere i femti år, etter at de i 1933 kjøpte det av trevarefabrikkens konkursbo.
Trevarelokalet ble oppført som velferdslokale for Strømmen Trævarefabrik i 1895, samtidig som det tjente som demonstrasjonshus for mulige huskjøpere. Helt til det i 2005 måtte stenges på grunn av råteskader har det vært en sentral møteplass for mange generasjoner av strømlinger. Huset er også en verneverdig representant for den særpregete dragestilen som gikk igjen i mange av fabrikkens leveranser. Les mer …
 Skedsmo kirke i 2008. Foto: Stig Ervland Skedsmo kirke i nåværende Lillestrøm kommune ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.
Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i tidligere Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger. Les mer …
 Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket. Foto: Gammelt kart.  Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer. Foto: Gammelt kart.
Over Sagelva gjennom Strømmen, Skedsmo kommune, har det gjennom tidene gått mange bruer. Sagelva har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra Lørenskog grense til Nitelva har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: Les mer …
 Saugdalen Brugsskole etter påbygging av 2. etasje i 1860. Foto: Akershusbasen. Saugdalen Brugsskole er den eldste skolen i Akershus fylke. Allerede i 1760 sto den første skolebygningen ferdig i det som nå heter Sagdalsveien 29. Dette var også den første skolen både i Skedsmo prestegjeld og Akershus amt.
Da skoleloven av 1739 ble innført var omgangsskole den vanlige undervisningsformen utover bygdene. Gårdene hadde pålegg om å holde læreren med mat og hus, og elevene med skolestue på omgang. I Saugdalen bodde arbeiderne i enkle kår, og de hadde ikke anledning til å holde skole i hjemmene. Derfor satte sogneprest Anders Mørch seg omgående i forbindelse med sagbrukseierne i Sagdalen for å få opprettet en skole. Brukseierne var selv opplyste folk, og den mest kjente av dem, Bernt Anker, snakket fem språk flytende. De forsto hvor viktig det var for allmuen å få undervisning, og de sa seg villig til å starte en skole for bruksarbeidernes barn.
I 1760 ble det første skolehuset reist på plassen Flækken. Bygningen var på en etasje og besto av skolestue, kjøkken og kammers. Da skolehuset var nesten 80 år, ble det i 1838 erstattet av en ny skolestue på samme sted, fortsatt med bare en etasje. I 1860 ble det bygd på en etasje til, og slik står huset i Sagdalsveien 29 i 2012. Skolen ble i 1889 overtatt av kommunen, og navnet ble modernisert til Sagdalen skole. Skolen holdt til på Flækken fram til 1901 da den første skolen på dagens skoleområde ble oppført. Les mer …
 Luftfoto av Kjeller og gården Brøter med havaristedet (innringet). Foto: Hans Gustav Hansen Aanrud. skjedde om kvelden 1. mai 1917. Arne Køltzow hadde gått opp fra flyplassen på Kjeller ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården Brøter. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep. Les mer …
Kjeller (gnr. 31 og 32) er en navnegård i Lillestrøm kommune som trolig ble ryddet i jernalderen. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene Kjellervolla og Kjellermyra. Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og myrslått, og der ble det ryddet noen husmannsplasser under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyra ( Måsan) i 1862, tok de med seg navnet på den stasjonen som først var blitt etablert ved gården Lille Strøm i Rælingen. Fra 1862 ble området omkring stasjonen gjerne kalt Lillestrøm, og etter hvert ble navnet brukt på hele det flate området. Les mer …
 Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga Foto: MiA (Museene i Akershus) ble bygd i 1869 med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt Hønensaga etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør Johan Chr. Hønen, men bruket ble vanligvis kalt Dampsaga eller Lillestrømbruket. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved Lillestrøm stasjon. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges kjerrat ned til tømmeret som enten ble fløtt på Nitelva eller slept hit med dampslepebåt fra Fetsund lenser. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann. Les mer …
 Gisledal mølle med Øvre mølledam og innløpskanal 1950. Foto: Alf Røed lå i Gisledal (nå Sagdalen) på Strømmen i Lillestrøm kommune. Mølla ble oppført i tegl i 1907 etter at de eldre møllebygningene hadde brent ned. Gisledal mølle har også hatt andre betegnelser: Kvernbruket, Øvre Gislebakken, Øvre mølle og Stalsberg mølle er navn som er funnet. Mølla lå opprinnelig under Stalsberg, men ble kjøpt av ingeniør Knut H. Ryen en gang i mellomkrigsårene. Mølla var i ordinær drift fram til rundt 1950, etter denne tid ble det produsert puffet ris og diverse annet fram til midten av 1960-tallet. Mølla ble deretter stående ubrukt en tid, og forfallet satte inn. I 1972 ble bygningen okkupert som ungdomshus. Den brant samme år etter at den med stor sannsynlighet ble påtent. Omtrent samtidig måtte bygningen vike for en nødvendig utvidelse av Strømsveien. Ungdomsokkupasjonen flyttet deretter til den nærliggende Nedre mølle, som også brant etter en tid. Etter dette besluttet Skedsmo kommune at begge de gamle møllebygningene og de øvrige industribygningene i Sagdalen skulle saneres, dette skjedde mellom 1970 og 1975. Så vidt en kjenner til ble ikke noe av inventaret tatt vare på. Les mer …
 Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".  Strømmens Værksted på jubileumsutstillingen 1914. Malt av Jens Wang. Tilhører Norsk Teknisk Museum.  Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen. ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
 Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009. En bedrift med stor bredde
Strømmens Værksted var i ordets rette betydning en hjørnestensbedrift - både nasjonalt og lokalt på Romerike. Bedriften førte en stø kurs gjennom mange brottsjøer gjennom nesten 150 år, spesielt må det fremheves at man evnet å opprettholde tilnærmet full arbeidsstyrke gjennom andre verdenskrig.
Ut fra bedriftens mange og varierte arbeidsfelter er hovedartikkelen supplert med følgende tilhørende artikler:
Les mer …
Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm. Det ble bygd på slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på Lurketangen som var en av husmannsplassene på Måsan. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Vestre Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.
I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hågen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire. Huset ble solgt omkring 1906. Bortsett fra en snekker bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1992.
I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset ble løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover på Nesa. Familien flyttet inn i huset der det strandet, og Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum. Les mer …
| 
