Om portalen
Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang lystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver.
Allerede i
vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden.
Smakebiter fra artikler
Ein
oktant (av
lat. octans, ‘⅛ av ein
sirkel’) eller ein
reflekterande kvadrant er eit
geometrisk måleinstrument som først og fremst blir bruka i
navigasjon. Namnet
oktant kjem av at sjølve bogen på måleinstrumentet utgjer ein åttedels sirkel, og namnet
reflekterande kvadrant viser til at instrumentet brukar
spegl for å doble den observerte vinkelen til ein fjerdedels sirkel. Andre namn som har vore bruka i mindre grad inkluderer
astroskop og
sjøkvadrant.
Les mer…
Nordsjøfarten eller
Englandsfarten er navn på transporten av mennesker og utstyr mellom Norge og
Storbritannia under
andre verdenskrig. Farten ble drevet av flere grupper, og foregikk med alt fra åpne robåter til moderne ubåtjagere. De fleste av turene gikk til
Shetland,
Orknøyene eller selve
Skottland. «Englandsfarten» er av denne grunn en noe misvisende betegnelse.
Transporten mot vest begynte allerede før
felttoget i Norge var over. I mai
1940 dro 35 fartøy over, de fleste av dem fra
Mørekysten. Fra
1941 ble antallet transporter sterkt redusert fordi tyskerne slo hardt ned på den. Den
26. september 1941 innførte
Josef Terboven dødsstraff for forsøk på flukt til Storbritannia. Både
Gestapo og den militære etteretningstjenesten
Abwehr jobbet på spreng for å rulle opp nettverkene, og klarte å få tak i mange. En rekke skøyter ble også senket. I løpet av
1942 hadde samtlige grupper utenom
Shetlandsgjengen blitt satt ut av spill.
Les mer …
Draging av båt med Storebåtsvogna. Båten er ein 40 fots dekksbåt som seinare fekk ein liten motor og gjekk i fart på Austefjorden. Pga. liten fart fekk båten tilnamnet «Bondepinå».
Foto: Johan J. Nerbøvik
Storebåtsvogna i Bjørkedalen er kanskje Noregs einaste hestetrekte båtvogn bygd med statstilskot. Bakgrunnen for tiltaket var utviklinga i fiskerinæringa på kysten sist på 1800-talet, særleg overgangen til større båtar og dei problema båtbyggjarane i Bjørkedalen hadde med transportvegen ned til Kilsfjorden og sjøen.
Bjørkedalingane kunne sjølvsagt bygge større båtar, men det å frakte dei på den gamle vegen vart vanskelegare og vanskelegare. Dette behovet var medverkande til at det vart bygd ny, telefri veg ned til
Kile sist i 1870-åra.
Les mer …
Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende organisasjon for vernede fartøy som ble stiftet i juni 1985. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av vernede fartøy etter antikvariske retningslinjer. Norsk Forening for Fartøyvern arbeider for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet og legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet.
Per 2010 har foreningen 143 fartøy som medlemmer. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkete eller større åpne fartøyer, fra fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter til slepebåter og passasjerskip. Fartøyene er lokalisert over hele landet, og hele 10 000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis.
Les mer …
Kart over Borgundfjorden om omgjevnader 1882
er et torskefiske som hovedsaklig foregår i
Borgundfjorden. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i
Hessafjorden og i noen gode år blir det også satt garn i
Aspevågen. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra
kyndelsmesse (2. februar) til
marimesse (25. mars).
Les mer …
Ei
bryggje, òg kalla ei
sjøbu, eit
sjøhus eller eit
pakkhus, er ei lagerbygning i éin (vanlegare to) eller fleire etasjar som ligg med ein vegg over djupt vatn så skuter kan legge til for lasting og lossing. Øvst på sjøveggen er det som regel eitt eller fleire
vindhus med
vinder for heising av gods mellom bryggja og skutene. Rett under vindhuset er det
bryggjedører (
brýjedöre, brøggdørre) i kvar etasje der varene var tekne inn ved lossing av skuta og ut ved lasting. Namnet
bryggje med variasjonar (brygge, brøgge, brø’gg, brøggæ, brøgga o.a.) er det vanlege namnet frå
Nordmøre og
Trondheim og nordover.
Sjøhus er det vanlegaste namnet sør i Noreg. På
Sunnmøre blir bryggjene, inkludert dei store murbryggjene i
jugendstil i
Ålesund, helst kalla
sjøbuer. Nemninga
pakkhus blir helst bruka om dei store bryggjene i bindingsverk som særleg vart bygde frå utpå 1800-talet av. Pakkhus er likevel først og fremst ei funksjonsnemning og inkluderer òg bygningstypar som ikkje er bryggjer.
Les mer …
