 Til venstre: Dr. philos. Wollert Konow, brukseigar og stortingsrepresentant frå Fana. Til høgre: Bonde Gjermund Nilsson Skaar. Illustrasjon henta frå boka Hordaland fylke 1837-1937 (fødd 1814 i Vikør, død 1892) var fotograf, politikar, treskjærar, gardbrukar og stortingsrepresentant. Han var son av gardbrukar Nils Gjermundsen Skaar og Elseber Torgersdotter på Skår ved Fyksesund.
Gjermund Skaar prøvde seg på mangt og mykje gjennom sitt lange liv. Han interesserte seg for politikk, lovgjeving, naturfag, estetikk og religionsfilosofi - var dessutan kunstmålar og treskjerar og prøvde seg også ein tid som organist. 27 år gamal kom han med i heradsstyret, og blei ordførar 1844-57 og tingmann fra 1850./ Les mer …
 Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling. (2018) Lars Kinsarvik (fødd 8. september 1846 i Kinsarvik, død 21. juni 1925, same stad) vaks opp på garden Hus i Kinsarvik i Hardanger, i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på Sunnmøre. I 1905 flytte Kinsarvik med familien til Ørsta. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn.
Det var Andreas Austlid som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar. Les mer …
 Oversiktsbilde av Finse stasjon, tatt i retning Geilo. er en jernbanestasjon på Bergensbanen 1222 moh i Ulvik herad. Fra åpningen i 1909 og fram til 1996 var stasjonen hovedbasen for snøryddingen, med to lokomotivstaller, svingskive og materiell. Det siste damplokomotivet som gikk i snørydding på Finse så sent som i 1968? var nr. 284 og nr. 320. Byggingen og fullføringen av Finsetunnelen fra 1993 og Gråskallen-tunnelen fra 1998 gjorde at basen kunne avvikles. Stasjonen hadde tre vokterboliger. 01. mars 1983 ble Finse fjernstyrt fra Bergen stasjon. Stedet har en omfattende turistrafikk både sommer og vinter. Les mer …
 M/F Haalogaland i Lyngenfjorden Foto: Ukjent (1974) Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.
27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet.
Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap.
Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører.
Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising. Les mer …
 Per Øyvind Heradstveit (til høyre) fotografert i 1968 i en pause i innspillingen av debattprogrammet Åpen Post. Til venstre ses medprogramleder Kjell Arnljot Wig. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (født 26. mai 1932 i Skjold, død 11. mai 2004 i Oslo) var journalist, forfatter og kringkastingsmann, tilknyttet NRK fra 1956. Han var blant NRKs mest markante profiler fra 1960-årene og fremover, kanskje særlig kjent som debattleder og intervjuer, med politikk som spesialfelt. Per Øyvind Heradstveit var født i Rogaland, men vokste opp i Vikøy i Kvam kommune i Hardanger. Etter examen artium i 1951 og et år som lærervikar og journalistelev, studerte han filologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde senere studieopphold i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Sovjetunionen og ble cand.mag. i 1962. Les mer … | 
