Smakebiter fra artikler
Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.
forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.
Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt.
Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827 på Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.
Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten.
Les mer…
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Rom-farten i Verdal 1960 er en folkelig betegnelse på en forgiftningsulykke som rammet hele konfirmasjonskullet i Verdal i 1960.
I 2007 var det 50 år siden romfartsalderen startet med Sputnik 1, den første kunstige satellitten som ble sendt ut i verdensrommet. Det er færre som snakker om romfarten i Verdal, som startet på vår konfirmasjonsdag i den 26. juni 1960. I alle selskapene rundt om i bygda ble det servert blautkake med romkrem som var kjøpt på et lokalt konditori. Kremen hadde stått for lenge i sinkbøtter i varmen, noe som førte til at store deler av bygda ble sinkforgiftet. Drosjene gikk i skytteltrafikk til sykehuset, for mange av gjestene ble svært sjuke. De satte spor etter seg langs husvegger, på veier, i biler og i sykehuskorridorer.
Denne unike historien har nesten gått i glemmeboken blant folk flest, men en gang sto det å lese om den i alle verdens aviser.Er det noen som kan skrive ned sitt bidrag om det som skjedde under vårres romfart? Alle fra Verdalen oppfordres til å intervjue drosjesjåfører, konfirmanter, sykepleiere, leger, slekt og venner som deltok i et av de mange konfimasjonselskapene. Skriv gjerne om fortvilte foreldre som trodde de hadde forgiftet hele slekta før de fikk se eller høre at andre selskap i nabolaget også begynte å oppføre seg merkelig. Potetåkre og «brennhotto» ble godt gjødsla den helga. Heldigvis overlevde alle.
Verdal historielag er interessert i å få denne historien inn i årboka for 2010. Vi starter med den her på «lokalhistoriewiki.no».
Les mer…Turen til Volda med rutebåten gikk fra
Høydalen, ei lita bygd på sørsida av
Austefjorden. I min barndom og oppvekst var bygda veglaus. Sambandet med kommunesenteret
Volda var ved lokal rutebåt. Det eg hugsar av desse rutebåtane i min tidlege barndom er nok litt usikkert, oftast knytt til spesielle hendingar. Fyrste rutebåtane eg hugsar var
Sira og
Kaulå.
Ei hending som sit i minnet endå var knytt til ein Voldatur med Sira. Eg var med far min og fekk behov for å gå på do. Ja berre gå du, sa han far. Eg hadde gjort meg så kjend at eg viste kvar det var. I mine auge var dette eit fint do, samanlikna med utedoen heime. På sida av doskåla var ein spake ein drog mot seg slik at doen tømde seg. Det var vel også kopla med ei spyling.
Les mer… 
Del av Knut si handskriva bok
Foto: Stein Høydalsvik
Brislingåret 1928 er historia om korleis ti-åringen Knut Høydalsvik opplevde fisket i Høydalen i Volda. Han fortel sjølv:
Her i bygda var det eit stort notlag. Det var 14 partar. Alle so nær som Dalingane var med. Han far var notbas ei årrekke. Eg var vel 10 år då denne hendinga var.
Han far var ein morgonfugl, og det var ganske vanleg at han tok ein tur om morgonen i 5-tida inn på Rabben for å sjå etter
bronkar. Når silda stod høgt i sjøen, var sjøen litt myrkare der silda var. Denne dagen såg han ein sildebronke inn på Bugane. Han gjorde laust som dei sa, bles i bukkehornet og sette upp «blikk» som var to båtebord i notahusgavlen. Og folka kom. Dei fyrste gjekk laus med ein gong på å tok nota inn i notabåten. So snart dei var ferdige og dei fleste var komne, var det å ro i full fart inn over mot Bugane. Det var notabåten med nota, spelbåten og elles ei drøss med færingar. Det var langt å ro, og årane var lange og tunge, men farta var ganske god. Alt dette tok sjølsagt tid og det var ikkje uvanleg, at ein etter ein slik manøver kom for seint, og at silda var vekk når ein kom fram.
Les mer…
Magnhild og Erik Almhjell på bryllaupsdagen sin i 1948.
fyller
Erik Almhjell 65 år. Han er fødd og oppvaksen på garden
Almhjell i
Sundalen. Mor hans var frå
Torske og av ei sers musikalsk ætt. Berre 4 år gamall dreiv han og øvde seg på trekkspel, det var tungt so han laut ha det ståande på ein krakk. Då han var 13 år tok han til med fela. Broren Ola, som og ei tid var svær spelemann, lærte han gripa, og sjølv lærte han seg notar. Ungdomslaget på
Aalvundeid tok seg ein tur over fjellet til Sundalen og kom ned ved Almhjell, då spela 13 åringen ein slått åt dei. Han har all si tid drive med hart produktivt arbeid, gardsarbeid, skogsarbeid, vegarbeid og anna. Det er berre i
fristunderne han kan dyrke musikken. Ein må bli forundra når ein ser dei harde arbeidsfingrane glida leikande lett over felestreng[-] og tralla fram dei mjuke fine tonar.
Les mer…Andreas Aarsetøy f. 1902 har skrive to stykke
om Aarset notlag i
Årbok 1976 til
Sunnmøre museum s. 56 til 58. Det første gjev att eit dokument, «Overenskomst» frå 1897, som syner formalisering av samarbeidet etter «den gamle notlova» etter at notlaget har vore i drift i mange år. Det andre, «Notlaget frå Årset», syner kor nøgne dei var med kontraktar for drifta for ikkje å «ryke i tottane på kvarandre». Ved skriving av stykket har ein korrekturlese mot den orginale protokollen frå
Årset notlag.
Les mer…
