 Foto: David Aasen Sandved (2010) er eit kulturhistorisk museum i Tyssedal og Odda i Ullensvang kommune. Museet dokumenterer og formidlar industrihistoria til Odda og Tyssedal, og meir generelt historie knytt til elvar og vatn, vasskraftproduksjon, elektrisitet, kraftkrevjande industri og samfunnet rundt.Blant attraksjonane er kraftstasjonen Tysso I, teikna av arkitekten Thorvald Astrup (1876–1940) i samarbeid med Victor Nordan i seinhistorisk stil og reist i åra 1906–18. Stasjonen inneheld maskinar, installasjonar og kontrollrom som spenner over ei driftstid frå 1908 til det siste aggregatet vart slått av i 1989. Museet eid også AS Tyssefaldenes gamle administrasjonsbygning frå 1914, der museet i dag har utstillingar, bibliotek, arkiv, foto- og lydsamling og filmsal der ein viser biletspel. Den faste utstillinga «Det store spranget» handlar om den første industrialiseringsfasen i Odda. Til museumsanlegget høyrer også arbeidarbustadene i Folgefonngata 9, 11 og 13 i Odda sentrum. Les mer …
 I bryllup og begravelse kunne det være store selskap som krevde mye plass og mat. Mange gjester måtte kanskje også overnatte, ofte hos naboer. Bryllup på Tynset 1903. Samværs- og samarbeidsformer i bygdesamfunnet er en artikkel av etnologen Per Hvamstad.
Nabolag - mennesker, kulturminner, historie var valgt som tema for kulturminnedagene 2015. Det er et interessant tema med mange mulige innfallsvinkler. De fleste kulturminner er sjølsagt en del av et nabolag og av hverdagen, noe som gjør at vi ikke tenker så mye på den historia som omgir oss. En viktig del av nabolaget er også gamle og nye former for samvær og samarbeid. Her låg det til rette for å kombinere fokus på fysiske kulturminner med tradisjon og skikker.
Det er mye interessant stoff å finne i de gamle samværs- og samarbeidsformene, innhold og funksjon, som også kan føres videre i dagens samfunn.
I det gamle bondesamfunnet hadde folka tett tilknytning til den enkelte gard eller bruk, men hadde også stort behov for samarbeid og samhandling med naboer, fjerne og nære, for å løse oppgaver knyttet til arbeid med jorda og gardens ressurser, men også markere begivenheter i forbindelse med livets og årets høgtider. Les mer …
Kystlaget Salta er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet i 1989. Kystlaget holder til i Bodø i Salten i Nordland og har ved slutten av 2015 ca. 240 medlemmer. De arbeider med å ta vare på gamle båter og andre deler av kystkulturen i Salten. En viktig del av virksomheten er å bruke båtene for oppleve «på kroppen» hvordan livet langs kysten har vært i tidligere tider.
Kystlaget Salta har stor aktivitet som strekker seg fra å ta vare på ulike typer båter, restaurere hus og brygger og drive kafe og båtturer.
Salta gir ut eget medlemsblad som de kaller Ausekaret. Bladet kommer ut 2-3 ganger i året. Les mer …
Glommalinjen var et omfattende forsvarsverk som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra Fredrikstad i sør og opp til Kongsvinger i nord, og var landets desidert største befestete landforsvarslinje. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne Blaker skanse fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen. Det finnes ikke noen entydig fasit på hvilke anlegg det var som tilhørte linjen, ettersom det endra seg noe over tid. De inngår også i fellesbegrepet grensebefestningene.
Bakgrunn
Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en fare som først kuliminerte i 1905. I januar 1901 leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.» Les mer …
| .JPG)
.gif)
